Rett før påske sendte regjeringen sin melding om integreringspolitikk til Stortinget. Regjeringen ønsker med denne meldingen «å stake ut kursen for en effektiv, helhetlig og målrettet integreringspolitikk for Norge», hvor et av hovedmålene er å få flere i jobb.»

Her kan du lese meldingen «Meld. St. 17 (2023–2024) Om integreringspolitikken: Stille krav og stille opp».

Språk sentralt

Meldingen presenterer politikken som retter seg mot nyankomne innvandrere den første tiden i Norge, og som legger til rette for å få flere i arbeid. En viktig del av meldingen handler derfor om språkopplæringen. Her mener Utdanningsforbundets sentralstyremedlem Marianne Rygg forslagene kunne gått mye lenger og vært langt mer konkrete.

– Vi deler regjeringens utfordringsbilde. Det er en melding som ser på veldig mange ulike forhold innenfor integreringspolitikken, og målet om å få flere i arbeid er selvsagt et mål vi alle deler. 

– Da blir spesielt språkopplæringen svært viktig. Dessverre blir tiltakene her for passive, sier Rygg.

I meldingen heter det blant annet at «mangelfulle norskferdigheter gjør det vanskelig for innvandrere å følge opp barn og unge i barnehage og skole, det er et stort hinder for deltakelse i lokalsamfunnet, i frivillighet og i politikk, og det er utfordrende i et beredskapsperspektiv. I arbeidslivet skaper dårlige norskferdigheter problemer for etterfølgelsen av HMS-regler, det kan gi språklig og sosial segregering på arbeidsplassen, og det gir arbeidsinnvandrere en svakere forhandlingsposisjon overfor arbeidsgivere. Disse utfordringene gjelder alle innvandrere med mangelfulle norskferdigheter.»

Dette er helt i tråd med Utdanningsforbundets syn, men likevel mener Rygg at meldingen kommer til kort når det gjelder å løse språkutfordringene mange innvandrere har.

– Vi savner tiltak på effektiv språkopplæring for voksne basert på lingvistisk og språkpedagogisk kunnskap. Integreringsloven er for optimistisk når det gjelder hvor raskt man skal kunne oppnå nødvendig språkkompetanse for å ta del i arbeidslivet eller i studier.  

– Utviklingen av digital språkopplæring kan passe godt for noen, men sikkert ikke for alle voksne. Tiltaket om å etablere en følgevaluering av dette tilbudet er bra, men man burde også vurdere dette opp mot klasseromsundervisning av ulik art.

Norskopplæring til arbeidsinnvandrere

Regjeringen foreslår å tilby norskopplæring til arbeidsinnvandrere. Dette er noe Utdanningsforbundet støtter.

– Det er positivt at man følger opp utredningen om arbeidsinnvandrere, som foreslo å tilby norskopplæring også for dem. Det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt over tid, og vil bidra til bedre inkludering både på arbeidsplass, i fagforening og ikke minst i lokalsamfunn, sier Rygg.

Hun er likevel betenkt over at det ikke kommer godt nok frem hvordan tiltakene skal finansieres. Hun mener det også ligger et stort ansvar på arbeidsgiverne.

– Dersom myndighetene mener at Norge skal nyttiggjøre seg den arbeidsressursen vi har mulighet til å få ved at arbeidsinnvandrere, og etter hvert også ved at deres familier bosetter seg i Norge, burde man kreve at arbeidsgiverne bidrar både økonomisk og med hensyn til tilrettelegging på arbeidsplassen.