Utdanningsforbundet har nylig levert sitt høringssvar til NOU 2024:13 «Lov og frihet», som handler blant annet om tiltak mot negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, og ufrivillig utenlandsopphold.

– Erfaringer fra de siste årene viser at lovverket ikke sikrer barns rettigheter etter grunnloven og menneskerettighetene godt nok, sier leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll. 

Utdanningsforbundet fremhever viktigheten av å sikre barns rett til utdanning og selvbestemmelse, og peker på flere svakheter i dagens lovverk. 

Det ligger i utgangspunktet til foreldreansvaret å bestemme hvor et barn skal bo, også der bostedet er i utlandet. Men det er brudd på dette foreldreansvaret dersom man tar med barnet til utlandet til forhold som vil utsette barnets fysiske eller psykiske helse for skade eller fare.

– Alle som jobber i skolen har en viktig rolle i å forhindre at ufrivillige utenlandsopphold skjer. Og dersom det skjer, er det viktig å sikre at barn og unge får den utdanningen de har krav på etter norsk lov, når de kommer tilbake til Norge. Utdanning er og blir en menneskerett, sier Røsvoll.

Tydeliggjøring av meldeplikten

Helt konkret foreslår utvalget å synliggjøre at meldeplikten til barnevernstjenesten også gjelder når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utsatt for skadelig utenlandsopphold.

Dette er altså ikke en utvidelse av meldeplikten som gjelder i dag, men en tydeliggjøring av at visse typer utenlandsopphold omfattes av meldeplikten.

– Dette mener vi er et godt og nødvendig grep. Når familien hverken informerer eller involverer barnet i beslutningen om å reise, eller forleder dem til å tro at de bare skal på ferie, så er det brudd på barnets rett til medvirkning og selvbestemmelse, sier Røsvoll. 

Det kan være mange ulike grunner til at foreldre velger å ta med seg barnet til utlandet. I kunnskapsgrunnlaget til utvalget skiller man på foreldre som har legitime bekymringer for barnets velferd og som derfor velger utenlandsopphold som en løsning på denne bekymringen, og foreldre som bruker utenlandsoppholdet til å håndheve normer som bryter med barn og unges rettigheter i Norge, og som eventuelt også begår handlinger som er straffbare i Norge. 

– I flere tilfeller utsettes disse barna for vold, omsorgssvikt, og tvangsekteskap, og de blir dermed fratatt sin grunnleggende rett til frihet, medbestemmelse og utdanning. Det er svært alvorlig, understreker Røsvoll.

Behov for mer kompetanse

Nettopp fordi det kan være vanskelig å skille mellom hva som er lovlige og lovstridige utenlandsopphold, peker Utdanningsforbundet på behovet for mer kompetanse om tematikken, i alle tjenestene som jobber med barn og unge.

– Det er en forutsetning at ansatte har nødvendig kompetanse, slik at man kan fange opp signaler fra elever som står i fare for å bli sendt til utlandet mot sin vilje, sier Røsvoll.

Bedre kompetanse i hele tjenesteapparatet om blant annet negativ sosial kontroll og æresrelatert vold vil kunne føre til at man griper inn tidligere og avverger flere alvorlige hendelser. 

I tillegg er det viktig å styrke barnets klagerett, samt sikre bedre oppfølging når barna returnerer til Norge. 

– Det er avgjørende at vi legger til rette for at barn og unge som kommer tilbake til Norge etter ufrivillige utenlandsopphold, får den nødvendige opplæringen de trenger for å kunne fortsette sin utdanning og å bli inkludert i samfunnet, avslutter Røsvoll.