7. februar kom nasjonale anbefalinger om mobilbruk i skolen. Klasserommene bør være mobilfrie, og også friminuttene både barne- og ungdomsskolen bør være mobilfrie, ifølge Udir. 

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har vært tydelig på at hun ønsker å stramme inn bruken av mobiler i både undervisningen og friminuttene. Hun peker på forskning som viser at tilgang på mobiler for mange fører til dårligere konsentrasjon og læring, og bidrar til dårligere skolemiljø. 

Leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, lever godt med at disse anbefalingene kommer. 

– Situasjonen i dag er jo at nesten alle grunnskoler allerede har regler for dette. Så lenge dette er en anbefaling fra myndighetene, er det samtidig opp til skolen og lærerne å gjøre en faglig vurdering om og hvordan det er fornuftig å bruke mobilen faglig i undervisningen. Det er bra, sier Røsvoll.

Anbefalinger, ikke lov

Utdanningsdirektoratet har altså kommet med nasjonale faglige anbefalinger, og ikke et forbud. Kunnskapsminister Nessa Nordtun har blant annet begrunnet dette med at det haster å innføre felles retningslinjer for skolene, og at et lovarbeid fram mot et eventuelt forbud ville tatt for lang tid. 

Samtidig har hun ikke utelukket at det kan komme. 

– Vi er glade for at statsråden ikke har valgt å lovregulere dette, sier Røsvoll.

– Det er viktig at lærerprofesjonens skjønn legges til grunn i dette spørsmålet. Det at direktoratet nå kommer med tydelige anbefalinger er fint, og så vil det være opp til skolene akkurat hvordan de skal følges og tilpasses til ulike situasjoner og behov. 

At anbefalingene er kortfattet og overordnet, og at lærernes autonomi blir trukket fram som viktig, er grunn til å gi skryt til Udir, sier Røsvoll. 

Mer bevisst mobilbruk

Røsvoll håper at anbefalingene vil kunne bidra til en mer bevisst mobilbruk i skolen, ettersom både mobiler og smartklokker kan ha vidt ulike funksjoner: som læringsmiddel, som kommunikasjonsverktøy, og til underholdning. 

– Det er viktig å huske på at mobiltelefonen kan være en kilde til kunnskap og fungere som et læremiddel. Noen elever vil også kunne trenge telefonen som hjelpemiddel mer enn andre, og det må læreren kunne ta høyde for, sier Røsvoll.

Samtidig påpeker Røsvoll det problematiske i akkurat dette, og viser til gratisprinsippet i norsk skole. Han sier det er betenkelig at elevers private mobiler eller smartklokker, som også rommer sensitiv personinformasjon, skal spille en sentral rolle i undervisningen i skole. 

EO kritiske

Elevorganisasjonen (EO) har uttalt seg kritisk til anbefalingen om begrenset mobilbruk. 

Til NTB sier leder i EO, Petter Andreas Lona, at man med dette ikke anerkjenner dannelsesansvaret skolen har for mobilbruk og teknologi, og at man skyver ansvaret over på foreldre og andre samfunnsinstitusjoner. 

– Vi mener at det er bra at elevene får mulighet til det fysiske og sosiale samværet, uten at mobiltelefonen er konstant til stede. Men igjen, her må det finnes rom for faglig skjønn, og det opplever vi at det gjør i disse anbefalingene, sier Røsvoll. 

Røsvoll mener det også er klokt at Udir har differensiert mellom ulike aldersgrupper. 

– Til syvende og sist mener vi det er bra at elevene ikke blir overlatt til seg selv i håndteringen av mobiltelefonens mange både positive og negative muligheter, avslutter Røsvoll.