Dagens IA-avtale utløper ved nyttår, og de sentrale partene har forhandlet om en ny avtale. Partene ble ikke enige, og det ble brudd i forhandlingene. Det er usikkert om det er aktuelt med nye forhandlinger, selv om flere av partene har ytret ønske om dette. Dersom forhandlingene ikke gjenopptas, og IA-avtalen er historie, hva betyr det for deg og din arbeidsplass?

Les mer på unio.no:

Fakta, spørsmål og svar om IA-forhandlingene

Hvorfor var avtalen viktig?

IA-avtalen, eller «Intensjonsavtale om et inkluderende arbeidsliv» som er det formelle navnet, ble inngått mellom partene for første gang i 2001. Dagens avtale ble inngått 1. januar 2019, og skulle gjelde fram til 31. desember 2022. Avtalen ble da forlenget til 31. desember 2024.

Les hele avtalen her: IA-avtalen 2019–2022 (regjeringen.no)

De som har vært med på avtalen, og som nå har stått i tøffe forhandlinger, er regjeringen, hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden (LO, Unio, Akademikerne og YS) og hovedorganisasjonene på arbeidsgiversiden (NHO, KS, Spekter og Virke).

Målet med IA-avtalen har vært å forebygge sykefravær og frafall, og fremme inkludering. Myndighetene har forpliktet seg til å støtte opp under virkemidler knyttet til dette. Partene har også vært enige om at regjeringen ikke skal foreslå endringer i sykelønnsordningen i avtaleperioden, med mindre de er enige om det.

Har satt sykelønna i spill

Stridens kjerne i forhandlingene har vært sykelønnsordningen. Kort fortalt har LO ønsket å frede sykelønnsordningen i fire nye år, mens dette ikke har vært aktuelt å gå med på for NHO.

Bakteppet for uenighetene er at sykefraværet har økt de siste årene, mens et av målene i avtalen har vært å redusere sykefraværet med 10 prosent siden den siste avtalen ble inngått i 2019.

Gjennom en ny IA-avtale kunne vi sikret arbeidstakersiden medvirkning i spørsmålet om sykelønna. Ragnhild Lied, Unioleder

Unios utgangspunkt var en fireårig avtale, men når det viste seg å være umulig, foreslo Unio en treårig avtale som et kompromiss – fordi alternativet uten en avtale er at arbeidstakerorganisasjonene mister all innflytelse på sykelønnsordningen.

– Unio var villig til å ta ansvar og strekke oss for å sikre en ny IA-avtale og fortsatt full sykelønn. Men ultimatum fra NHO og LO har gjort det umulig å finne en løsning, sa Unio-leder Ragnhild Lied da bruddet var et faktum.

Dette betyr at politikerne nå kan foreta de endringer de vil fra 1. januar 2025 og at vi ikke lenger har en nasjonal avtale som forplikter myndighetene, arbeidsgiverorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene til å samarbeide om å redusere sykefraværet og frafallet på norske arbeidsplasser.

Les mer:

Ønsket å få på plass IA-avtale for å sikre sykelønna (unio.no)

Vil hegne om trepartssamarbeidet (unio.no)

Et stort tap for trepartssamarbeidet og arbeidslivet (unio.no)

Hva skjer med sykelønna nå?

Dersom du blir langvarig syk i dag, kan du få sykelønn i opptil ett år. Arbeidsgiver betaler for de 16 første dagene, deretter er det NAV som betaler full lønn opp til 6G, som i dag er 744.168 kroner. Full lønn ved sykdom er en lovfestet rettighet, som stammer helt tilbake fra 1978.

Når partene i arbeidslivet ikke lenger har en avtale, er det opp til Stortinget å bestemme sykelønnsordningen. Ifølge frifagbevegelse.no (IA-avtalen røk. Hva skjer med sykelønna nå? | FriFagbevegelse) er det for øyeblikket ikke flertall på Stortinget for å endre dagens ordning, men dette kan endre seg etter stortingsvalget i 2025.

En stor andel av Utdanningsforbundets medlemmer er imidlertid ansatte i stat eller kommune og sikret full sykelønn gjennom tariffavtalene. De fleste andre tariffområder har også sykelønnsordninger nedfelt i tariffavtalene. Dersom sykelønnsordningene i disse tariffområdene skal endres, må det i så fall skje i forbindelse med tariffoppgjørene.

Har IA-avtalen noen konsekvenser for utvidet bruk av egenmeldinger?

Folketrygdloven krever at sykefravær utover arbeidsgiverperioden (16 dager) skal være legemeldt, mens fravær på opptil tre dager kan være egenmeldt, uten at arbeidsgiver kan kreve legemelding.

Tidligere har IA-avtalen inkludert bestemmelser om en utvidet egenmeldingsperiode, men i den siste avtaleperioden har dette kun vært en oppfordring. De fleste offentlige virksomheter har likevel praktisert en utvidet egenmeldingsperiode.

Myndighetene har, med bakgrunn i fastlegesituasjonen, satt i gang en prosess knyttet til reglene om egenmelding i folketrygdloven.

Det er usikkert om myndighetene vil gjøre endringer i reglene, men det er sannsynlig at det pågår en dialog mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet om saken.

Blir det innført karensdager nå?

Det har vært en samfunnsdebatt om karensdager, men det er lite trolig at dette blir innført i Norge. Det er bred enighet og solid kunnskap som viser at karensdager ikke har en positiv effekt på å redusere sykefraværet. Unio er tydelige på at de ikke støtter innføring av karensdager.

Hva skjer med bransjeprogrammene?

Bransjeprogram barnehage har vært ett av sju bransjeprogrammer i IA-avtalen. 74 barnehager har deltatt i bransjeprogrammet der målet har vært reduksjon i sykefraværet. Uten en IA-avtale bortfaller statens forpliktelse til å finansiere disse programmene. Det er nå opp til de involverte partene å finne ut hvordan samarbeidet skal fortsette.

Les mer om dette her:

Ministeren orientert om bransjeprogrammets suksesshistorie

Mange arbeidsplasser som har deltatt i bransjesatsingen, har oppnådd gode samarbeid mellom tillitsvalgte, verneombud og arbeidsgiver. Unio håper at slike samarbeidsformer kan videreføres, selv om bransjeprogrammene ikke lenger eksisterer.