Han er imidlertid tydelig på en ting: Kunstig intelligens er kommet for å bli. Det nytter ikke å lukke øynene og håpe at det går over snart. Så hvordan kan du som er skoleleder gripe det an?

– Utviklingen av kunstig intelligens er en annerledes teknologiutvikling, den er gjennomgripende og påvirker alle områder av måten vi bruker teknologi på og hvordan teknologien fungerer, forklarer han.

Øystein Nilsen i avdeling for digitale tjenester i Utdanningsdirektoratet deler velvillig gode råd. I direktoratet har de samlet erfaring, kunnskap og råd i ett år, og har laget en kompetansepakke i KI for lærere, med lederstøtte.

Kompetansepakken er åpen og gratis, det eneste du trenger å gjøre er å registrere deg. Du finner den her: Kompetanseportalen (udir.no)

Kompetansepakken skal oppdateres jevnlig, lover Nilsen, for utviklingen går i rasende fart.

Direktoratet foreslo nylig tiltak for å sikre en god gjennomføring av eksamen:

Udir foreslår tiltak for å sikre en god gjennomføring av eksamen (udir.no)

Les våre kommentarer til forslagene:

Slik skal vårens eksamener gjennomføres

Pass på personvernet

Han er opptatt av at skolelederne må forstå dilemmaet mellom det som er utfordrende og det store mulighetsrommet som ligger der. Endringer i skolen har skjedd hele tiden, men ikke like fort som nå.

Hvis skolen skal ta i bruk kunstig intelligens, er det imidlertid én ting skolelederne MÅ forholde seg til, og det er personvern og informasjonssikkerhet. I kompetansepakken heter det:

«Det er skoleeieren som har ansvar for at det blir gjort vurderinger av personvern og informasjonssikkerhet før dere kan ta i bruk ny digital læringsteknologi.»

– Vi må aldri gi en KI tilgang til personsensitive data. Vi må hele tiden passe på personvernet og ikke ta i bruk løsninger ukritisk, understreker Nilsen. Derfor er det for eksempel foreløpig vanskelig å bruke den til administrative oppgaver i skolen.

– En KI leser tekst veldig fort, og kunne ha skrevet utkast til et vedtak for deg basert på de 40 siste vedtakene du har skrevet, hvis du har trent den til dette. Men det reiser en rekke etiske problemstillinger, så vi er ikke der riktig enda, sier Nilsen. En KI som administrativ assistent for skolelederen er altså foreløpig en (litt) fjern drøm.

– Kunstig intelligens kan forenkle arbeidet, produsere og gjenskape tekst veldig raskt. Samtidig må vi huske på at ansvaret ikke kan flyttes på, du må selv være redaktør, forklarer Nilsen.

Muligheter og utfordringer

Nilsen mener det er viktig at skolelederne er kritiske, men samtidig nysgjerrige. Mulighetene er mange.

– Kunnskapsbasen til KI-ene blir stadig større. Her ligger det et enormt potensial, for eksempel til tilpasset opplæring. Du kan få svar i et språk du forstår og tilpasse nivået, for eksempel til en 10-åring, eksemplifiserer han.

Å stenge av internett på skolen for å hindre juks på prøver, kan vi bare glemme i framtida, ifølge Nilsen.

– Det neste som er på vei nå er minimaliserte KI-løsninger på mobil uten nettilgang. Det nytter altså ikke å slå av nettet, sier han.

Det er ingen tvil om at KI kan utfordre våre demokratiske verdier. Øystein Nilsen, Udir

God skrive- og leseforståelse blir veldig, veldig viktig for å kunne bruke kunstig intelligens på en god måte. De grunnleggende ferdighetene blir dermed enda viktigere enn før, og selve bunnplanken for å kunne forstå og bruke kunstig intelligens.

– Språket blir enda viktigere i kommunikasjonen med det digitale, og det vrir språket mot det skriftlige. Du er avhengig av et godt språk for å få gode svar. Og du må kunne lese og manøvrere deg fram i ulike sjangre, reflekterer Nilsen.

Han synes det er vanskelig å predikere konsekvensene globalt. Han mener utviklingen av kunstig intelligens ikke bare utfordrer oss teknisk, men at det reiser en masse etiske problemstillinger, særlig når det gjelder demokratiet vårt.

– Hva vil skje dersom 90 prosent av det offentlige rommet på internett er skapt av kunstig intelligens? Hvordan skal vi skille mellom hva som er «fake» og hva som ikke er «fake»? KI brukt på feil måte i sosiale medier kan for eksempel forsterke ekkokamre, tror han.

– Det er ingen tvil om at KI kan utfordre våre demokratiske verdier. Vi må være aktive og forsvare verdiene og stå opp mot påvirkning utenfra.

Hva gjør Utdanningsforbundet?

Utdanningsforbundets landsmøte vedtok følgende i november i fjor: «Kunstig intelligens bidrar til at vurdering er meir utfordrande enn tidlegare. Utdanningsforbundet må utvikle ein heilskapleg politikk for kunstig intelligens som gir felles retningsliner og støtte for profesjonen sin bruk av kunstig intelligens i heile utdanningsløpet.»

Utdanningsforbundets sentralstyre skal følge opp landsmøtevedtaket og utvikle ny politikk på KI-området. Mange spørsmål rundt KI er nå under diskusjon i forbundets kontaktforum for grunnskole og videregående opplæring, som er rådgivende organer for sentralstyret.

Utdanningsforbundet holder dessuten kurs og webinarer for medlemmer som har behov for å oppdatere seg på feltet.

KI i skolen er tema på mange arenaer i disse dager, og Utdanningsforbundet deltar på flere av disse, som for eksempel på Utdanningsdirektoratets dialogkonferanse og i styringsgruppa for KS’ prosjekt for personvern og datasikkerhet i skolen (SkoleSec).

Inger Grødem Haraldsen, leder for sentralt lederråd i Utdanningsforbundet, er opptatt av at skolelederne skal få den støtten de trenger i arbeidet.

– Det er viktig at skoleeier er sitt ansvar bevisst og legger rammene til rette for skolelederne våre, sier hun.