I oktober i fjor satte 13 barnehagestyrere i Trondheims kommunale barnehager seg ned og skrev et åpent brev til byens kommunestyrepolitikere. Budskapet var tydelig: Budsjettforslaget som var lagt frem gjenspeilet ikke innspillene som var kommet fra enhetsledergruppa i budsjettprosessen, og ville få svært negative konsekvenser for barnehagene. Det hevdet styrerne i barnehagene i kommunen, og det ga de politikerne tydelig beskjed om. Brevet ble også publisert i Adresseavisen. 

«Vi som ledere er alvorlig bekymret for at vi ikke skal kunne gi et godt allmennpedagogisk tilbud, forenlig med lov og avtaleverk, til alle barn. Vi er også bekymret for ansattes arbeidshverdag. Sektoren er preget av høyt sykefravær, mangel på vikarer og rekrutteringsutfordringer.», «Oppsummert vil vi si at det ikke er samsvar mellom krav, forventninger og tildelte ressurser på barnehageområdet i Trondheim kommune.» og «Vi håper dere tar ansvar og gir oss økonomiske rammer til å skape kvalitet for alle barn i Trondheimsbarnehagene.», het det i brevet.

Det ble ikke så populært.

Kalte ytringen «uvanlig og uryddig»

Styrerne (kalt «enhetsledere» i Trondheim) fikk brått et brev fra kommunens oppvekstdirektør, hvor det underliggende budskapet var vanskelig å misforstå, forteller styrer Øyvind Svendsen i Nyborg og Valset barnehager. Han var en av de 13 styrerne som skrev brevet til byens politikere.

– Vi fikk en mail fra oppvekstdirektøren, der han sier at dette var «uvanlig og uryddig fremgangsmåte». Han fortalte at de hadde fått tilbakemelding fra politikere om at det var vanskelig å være politiker når det kom alternative budsjettforslag på denne måten.

– Det sto ikke direkte hva som var den egentlige intensjonen med mailen, men det var tydelig at oppvekstdirektøren mente vi hadde gjort noe ikke burde gjort. Det var gjengs holdning blant de 13 av oss som skrev brevet.

En identisk mail ble også sendt ut fra oppvekstdirektøren til de øvrige barnehagenettverkene.

En lang prosess fulgte. Oppvekstdirektøren ble oppfordret til å komme på et enhetsledermøte med samtlige enhetsledere i kommunen, hvor han ble bedt om å oppklare hensikten med mailen.

– Han opprettholdt at brevet var gjennomtenkt og lest opptil 20 ganger før det ble sendt ut.

– Vi fikk beskjed om at vi måtte tolke oss som selv som en del av kommunedirektørens ledergruppe, og at vi ikke kunne komme med skriftlige innspill til politikerne i en slik fase av budsjettet.

Unison støtte

Saken endte i media. Lokalavisen ga uforbeholden støtte til styrerne, og skrev blant annet at «Kommunens etiske regelverk har en problematisk formulering om at ansatte som ytrer seg om kommunale saker, skal ytre seg som privatpersoner. Men offentlig ansatte skal kunne ytre seg om virksomheten de jobber i. Det er ingen tvil om barnehagestyrerne hadde rett til å ytre seg som de gjorde.» Juristene støttet styrernes rett til å uttale seg slik de gjorde. Foresatte støttet dem. Tillitsvalgte i andre fagforeninger gikk ut med en felles støtteerklæring. Og også politikerne kom på banen med støtte.

– Ja, fra politisk hold fikk vi støtte på vår fremgangsmåte, og saken endte også i en runde i formannskapet, hvor de landet på at det er ytringsfrihet i Trondheim kommune og støttet vår rett til å gå frem slik vi hadde gjort, forteller Svendsen.

Han er også glad for den støtten styrerne fikk fra Utdanningsforbundets lokallag i prosessen.

– Det var veldig godt med den hjelpen vi fikk fra lokallaget, de har gjort
en utmerket jobb. Spesielt er jeg glad for at vi unngikk at det ble noe
personjag underveis, sier Svendsen.                                                

– Mange vil nok slite med å komme med kritiske ytringer i fremtiden

Han er likevel bekymret for de mer langsiktige konsekvensene av at styrerne ble møtt på en slik måte.

– Med det utfallet som det ble, så synes jeg det var greit å ha gjort dette, men mange vil nok slite med å komme med kritiske ytringer i fremtiden.

Styrer Øyvind Svendsen, Nyborg og Valset barnehager

Da de gikk ut med saken i media, og ga uttrykk for at dette var problematisk for ytringsfrihetsklimaet i kommunen, var det flere av styrerne som var bekymret.

– Vi gikk en grundig runde på om det var klokt å gå ut i media med saken. Det var betydelig uenighet i gruppa om det var klokt å gjøre, men vi kom til enighet at dette var en såpass viktig prinsipiell sak at det var nødvendig, medgir Svendsen.

Dårlig ytringskultur i Trøndelag

Det forstår lokallagsleder i Trondheim, Gry Camilla Tingstad, godt. Hun og Utdanningsforbundet Trondheim har brukt mye tid på denne saken, og opplever også at mange av de omkringliggende kommunene sliter med samme ytringsfrihets-problematikken.

– Mange kommuner sliter med å få enhetsledere til å ta bladet fra munnen. Rett før påske fikk vi veldig tydelige tilbakemeldinger på at dette er høyaktuelt i mange kommuner i Trøndelag. Kommunene gir uttrykk for at enhetsleder skal være lojal mot kommunebudsjettet.

Tingstad er likevel klar på at slik kan det ikke være.

– Jeg kan forstå at administrasjonen synes det er ubehagelig med slike tilbakemeldinger, og at de har lyst til å ha kontroll. Men: Når kommuneøkonomiene er så presset som de er nå, så er det viktigere enn noen gang å få fram at styrerne og andre kommunalt ansatte har ytringsfrihet. Som fagpersoner er det de som best ser konsekvensene av at det ikke er samsvar mellom lovpålagte oppgaver og budsjett.

– Når det blir uforsvarlig for barn og elever, og uholdbart for de ansatte, da må man kunne si ifra. Det er barna og de ansatte enhetslederne først og fremst bør være lojale mot. Det er viktig at omverdenen får vite om situasjonen, ikke minst de foresatte. Da må styrer og andre i tilsvarende posisjoner være trygge på at de kan uttale seg.

«Et forbilde»

Selv er lokallagslederen klar på at det tradisjonelt ikke har vært problematisk for ansatte i Trondheim kommune å uttale seg, hverken om budsjetter eller andre forhold. Tvert imot så har kommunen vært opptatt av ansattes rett til å ytre seg, understreker hun. Etter et omfattende påvirkningsarbeid fra lokallaget, med daværende lokallagsleder Geir Røsvoll i spissen, ble temaet behandlet som sak i bystyret i 2019.

– I etterkant av dette bystyrevedtaket har vi vært stolte over at mange enhetsledere har uttalt seg – Trondheim har vært et forbilde i så måte.

Hun skjønner godt at denne prosessen derfor kan ha skremt mange. Lokallagslederen budskap er likevel klart:

– Du har plikt og ansvar til å si ifra når dere ikke kan utføre de tjenestene dere skal!

Gry Camilla Tingstad, lokallagsleder Trondheim

Røsvoll: – Samme problem i hele landet

Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll jobbet mye med ytringsfrihet i sin tid i som lokallagsleder i Trondheim, og kjenner godt til problematikken. Ikke bare i Trondheim og Trøndelag, understreker han, men generelt.

– Det vi hører om her, både i Trondheim og Trøndelag, får Utdanningsforbundet tilbakemeldinger om er et gjengs problem over det ganske land. Det gjør meg svært betenkt.

Han understreker at Utdanningsforbundet i denne saken henvendte seg til sine jurister for å få deres vurdering av saken. Konklusjonen levnet ingen tvil om at de var i sin fulle rett til å sende brevet de gjorde:

«Styrernes ytring til bystyremedlemmene er på samme måte som leserinnlegget beskyttet av ytringsfriheten, som er forankret i både Grunnloven og menneskerettighetene. Ytringen fremstår for øvrig helt i tråd med retningslinjene for ytringer i Trondheim kommune.» og «Utdanningsforbundet ser alvorlig på at arbeidsgiver her forsøker å begrense enhetsledernes ytringsfrihet ovenfor bystyrets medlemmer.», het det i brevet Utdanningsforbundets jurister sendte Trondheim kommunes kommunedirektør.

– Ytringsfriheten står sterkt i Norge, og kjernen i den er at du skal kunne påpeke forhold som er ubehagelig for andre. Vi opplever at mange kommunale arbeidsgivere er svært kjappe med å påberope seg lojalitetsplikt, og forsøker å begrense ytringsfriheten til sine ansatte.

– Da bør de samtidig stille seg spørsmålet «er det slik vi vil ha det»? Hvis de som best ser konsekvensene av kommunale budsjettforslag ikke kan si hvilke konsekvenser forslagene får for de som går og jobber i barnehager og skoler, hvem skal da kunne gjøre det? Hvem står da igjen og passer på at barn og unge i dette landet får den undervisningen og oppfølgingen de har krav på, spør Utdanningsforbundets leder retorisk.

Berømmer styrerne i Trondheim – og rektorene i Bærum

Røsvoll er samtidig kjapp med å berømme styrerne i Trondheim for at de valgte å ta bladet for munnen, og gi beskjed på en slik måte som de gjorde.

– Dette koster, men de har stått i det og skal ha stor ære for det. Dette gjør de for barna i kommunen, for å gi dem et bedre tilbud, akkurat på samme måte som rektorene i Bærum nylig hevet stemmen og sto opp for barna og ungdommen der.

– Når situasjonen er så prekær at barnehager og skoler mener de ikke kan følge lovpålagte krav som følge av altfor knappe budsjettildelninger, så mener jeg det er svært viktig at ansatte i barnehager og skoler gir tydelig beskjed om det. Gjør vi ikke det blir landets barn og ungdom de store taperne på kort sikt, men hele landet taper på lang sikt.

Takker lokallaget for innsatsen

Han lover samtidig at alle Utdanningsforbundets medlemmer som ytrer seg om bekymringsfulle forhold i skoler og barnehager, men opplever reprimander i etterkant, skal få støtte fra organisasjonen.

– Ytringsfriheten må vernes om, det er en av de viktigste prinsippene i vårt demokrati. Lokallaget i Trondheim har fulgt opp styrerne svært tett i denne prosessen, og vi var tungt inne med våre jurister da saken utviklet seg.

– Jeg ønsker at våre medlemmer fritt skal kunne ytre seg om bekymringsfulle forhold på sine arbeidsplasser.

Utdanningsforbundets leder, Geir Røsvoll

Og avslutter med at de som gjør det, har forbundet i ryggen:

– Vi kommer selvsagt til å verne om de av våre medlemmer som går ut i det offentlige rom og tilkjennegir sin uro, sier Røsvoll.

Slik svarer Trondheim kommune

Trondheim kommune ved oppvekstdirektøren har fått noen spørsmål fra det herværende organ, men har i stedet valgt å kommentere ytringsfrihetssaken mer generelt. Oppvekstdirektøren skriver i stedet følgende i en mail:

«Den aktuelle saken det vises til er ferdig drøftet og et avsluttet kapittel fra vår side. Derfor ønsker jeg på generelt grunnlag å understreke at ansattes ytringsfrihet selvsagt også legges til grunn i alle ledd i Trondheim kommune.

I vår arbeidsgiverpolitiske plattform og i kommunikasjonsstrategien til Trondheim kommune slås det fast at kommunedirektøren oppfordrer ansatte til å delta i den offentlige debatten.

Trondheim kommune legger til grunn for sitt arbeid Ytringsfrihetskommisjonens rapport der det slås fast at ytringsfriheten er en grunnleggende menneskerettighet. Arbeidstakere er dermed beskyttet av den samme ytringsfriheten som gjelder utenfor arbeidslivet. Alle har rett til å uttale seg om faktiske forhold på sin egen arbeidsplass og til å delta i offentlige debatter om spørsmål som berører virksomheten.

Også bystyret i Trondheim har i vedtak fra 2019 lagt vekt på at det skal være rom for kritiske ytringer som peker på opplevde konsekvenser av politiske vedtak, også for kommunens ansatte.

Det arbeides nå med konkretisering og oppdatering av våre rutiner for ytringsfrihet og en kompetansepakke for våre ansatte og ledere.»