Fredag presenterte regjeringen profesjonsmeldingen, som handler om å sikre god tilgang på kompetent arbeidskraft, sørge for at profesjonsutdanningene leverer riktig kompetanse, og at utdanningene rekrutterer fra hele befolkningen. Hovedfokuset er på de rammeplanstyrte utdanningene for lærere, ingeniører og innen helse- og sosialfag.

Utdanningsforbundets leder, Geir Røsvoll, er bekymret for at forslaget kan føre til en avakademisering av lærerutdanningene. Særlig er det forslaget om å endre kravene til forskning og utviklingsarbeid for å kunne ansettes som førstelektor og dosent som vekker uro.

– Å skille undervisning og forskning kan føre til mindre profesjonsnær forskning. Lærere trenger både solid akademisk kunnskap og profesjonsrettet og praksisnær utdanning.

Utdanningsforbundet er imidlertid glade for at regjeringen også er opptatt av rekruttering, samarbeid mellom lærerutdanningene og praksisfeltet.

– Regjeringen vil gjøre profesjonsutdanningene mer praksisnære, slik at studentene skal bli bedre rustet for å bli lærere i barnehager og skoler. Dette ønsket virker genuint, og således deler de vår ambisjon. Det er gledelig!

– Dette målet er vi helt enige mer regjeringen i. Men vi mener de foreskriver feil medisin når de setter den akademiske kvaliteten i fare. De burde heller foreslått et krav om at 50 prosent av de faglig ansatte ved lærerutdanningene skal ha erfaring fra barnehage eller skole, sier Røsvoll.

Studentene forsvinner

En tredjedel av plassene på landets lærerstudier står for tiden ledige. Fra 2020 til 2023 ble det 35 prosent færre som begynte på lærerstudiene.

– Utdanningen er ikke lenger attraktiv nok for de unge. Det uroer både Utdanningsforbundet og regjeringen, så er spørsmålet om de tiltakene som foreslås vil gjøre noe med dette.

– Min umiddelbare reaksjon etter dagens profesjonsmelding, er nei. Dessverre ser vi heller at de prøver seg på «quick fix-løsninger», blant annet når de foreslår å endre forskriften om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning, slik at det blir mulig å tilby en komprimert og integrert PPU-master, sier Utdanningsforbundets leder.   

At det også etableres nye veier inn i læreryrket er moværingen heller ikke begeistret for.

– Utdanningsforbundet mener at kravet om mastergrad må stå fast i lærerutdanningene. Vi kan ikke skrubbe på kvalitetskravene til innhold og akademisk tyngde, sier Røsvoll.

Forslår å fjerne forskning fra dosentløpet

Regjeringen har også lagt frem et forslag til nytt dosent- og profesjonsløp. Dette møtes med stor skepsis.

– Forslaget ser ut til å fjerne kravet til forskning fra dosentløpet. Da forsvinner også muligheten for at de ulike kunnskapsformene skal samspille. I dag er det vanlig at alle de med førstekompetanse deltar i en forskningsgruppe, og at alle har forskningstid.

–  Våre medlemmer er ganske sikre på at denne ordningen vil forsvinne med det nye forslaget. Det vil skape dårlige kår for profesjonsrettet forskning, og vi risikerer at forskningen rettes mer mot disiplinfaglige problemstillinger, advarer Røsvoll.

Dette er de viktigste tiltakene som regjerningen fremhever i sin pressemelding om profesjonsmeldingen:

• Legge mer vekt på erfaringsbasert kunnskap for å ruste studentene for realitetene i profesjonene de skal arbeide i.
• Gjøre utdanningene mer fleksible, slik at fagmiljøene selv kan forme utdanninger som er nært knyttet til praksis.
• Gjøre utdanningene tilgjengelige for flere og åpne døren for flere praktikere, både for å ta utdanning og undervise andre.