Det vakte en smule oppsikt da fakultetsdirektør på Handelshøgskolen UiS, Egil Kristensen, denne uken tok tastaturet fatt, og skrev hvordan han mente lærerkrisen kunne unngås. I innlegget «Legg ned lærer­utdanningen!» skriver han blant annet at «Pedagogikk er den eneste inngangsbilletten til læreryrket, og for svært mange er den altfor dyr. Sannsynligvis er den ikke nødvendig heller.», samtidig som han blant annet spør om det til og med er «slik at det ikke er nødvendig med en egen utdanning for læreryrket». Han mener i alle fall at alle kan jobbe som lærer, bare de har «studert et eller flere av de grunnleggende skolefagene».

Mange har tatt til motmæle, og ikke uventet er også Geir Røsvoll mer enn en smule uenig med Kristensen. Utdanningsforbundets leder har derfor kastet seg over tastaturet, og fredag er følgende svar å finne i en kronikk i Stavanger Aftenblad:

Egil Kristensen hevder i Stavanger Aftenblad 17. desember at læreryrket kan overlates til folk som har kompetanse i skolefag – men mangler lærerutdanning. Standpunktet vitner om en enkel forståelse av hva læreryrket krever, og av hva undervisning er.

Spesiell kompetanse

Kristensen mener at læreryrket er en jobb som hvem som helst kan ha «en periode». Det er en merkelig påstand! De færreste viktige funksjoner i samfunnet ønsker vi å bemanne på denne måten. Som en slags dugnad.

Kristensen spør hva som er så spesielt med lærerutdanning. Svaret er at den, i likhet med mange andre spesialiserte yrker, er skreddersydd av fag som man trenger for å bli en god lærer. Akkurat som legeutdanningen eller ingeniørutdanningen er sammensatt av ulik kunnskap, som kan gjøre deg til en god lege eller god ingeniør. Det mest spesielle med læreryrket er kanskje at så mange mener at de kan være en god lærer – uten lærerutdanning.

Pedagogikkens plass

At læreren kan sine fag er helt avgjørende i skolen, men en lærer skal ikke bare kunne matematikk, samfunnsfag eller musikk – en lærer skal kunne få barn og unge til å forstå, mestre og utvikle seg – gjennom matematikk, samfunnsfag og musikk. Derfor trenger de også didaktikk og pedagogikk.

Lærere må ha innsikt i hvordan elever lærer, hva som motiverer dem og hvordan en legger til rette for et godt læringsmiljø. Og læreren møter et mangfold av elever: Den skoleflinke og ambisiøse, den skoletrøtte, den som strever med å få venner og den som helst vil holde seg borte fra skolen. Alle trenger noe forskjellig av læreren. Og de lærer på forskjellig vis. Noen er kreative og skapende, andre vil gjerne følge en oppskrift. Læreren skal veilede dem alle mot trivsel og læring.

Ingen forskning sier at skolefag alene er nok til å bli en god lærer. Finsk lærerutdanning er blitt vurdert som en av verdens beste, og finske lærere har 60 studiepoeng i pedagogikk – akkurat som i Norge. Pedagogikk og didaktikk er ikke moralsk visvas, slik Kristensen later til å tro. Pedagogikkfaget gir forskningsbasert kunnskap som lærere trenger.

Ifølge NOKUTs evaluering av lærerutdanningen, som ble offentliggjort denne uka, er det gjennom veiledet praksis, kombinert med forskningsbasert undervisning, at studentene utvikler ferdighetene som kreves i møte med et komplekst klasserom.

Ikke et kall – men forankret i verdier

Kristensen skriver at læreryrket ikke trenger å være et kall, men kan være en jobb mange kan ha en kort periode. Jeg er enig i at lærerjobben ikke er et kall – men hva er gevinsten av at det slenger innom ukvalifiserte ansatte for kortere perioder? Verken i lærerkollegiene, eller for elever og familier, vil disse være en stor ressurs. Kristensen antyder at man kunne ansette noen ekstra lærerutdanna lærere for å hjelpe de som mangler pedagogisk utdanning. For meg høres dette ut som en veldig lite rasjonell bruk av ressurser.

Læreryrket er ikke et kall – men undervisning og oppdragelse er absolutt verdibasert virksomhet. For eksempel er respekt en grunnleggende holdning for en lærer. Respekt for elvenes integritet og forskjellighet – og respekt for sine kollegers kompetanse. Praktisering av verdier og etikk inngår i lærerkompetansen, og alle lærerutdanna lærere blir løpende vurdert på sin skikkethet underveis i studiet og i sine obligatoriske praksisperioder. Dette har ikke noe med moralsk høyverdighet å gjøre – dette er en kvalitetssikring av de profesjonsutøverne som skal møte barn og unge.

Ja takk til flere komplette lærere

Selvsagt er alle de dyktige fagfolka som Kristensen beskriver hjertelig velkommen til klasserommet og som deltagere i et lærerkollektiv, etter å ha kvalifisert seg som lærere. Det er ikke noe spesielt med det – det er slik det fungerer for leger, fysioterapeuter og de fleste andre profesjoner. Slik sikrer samfunnet at befolkningen får gode tjenester i velferd og utdanning.

Å sikre barn og unge lærere med en komplett lærerutdanning, handler dypest sett om respekt for elevene.