– Skjermbruk skal ha et klart pedagogisk formål
– Lærerne må ha tillit til å gjøre sine faglige pedagogiske vurderinger uavhengig av om vi skal bruke bok eller skjerm. Vi er derfor glade for at Skjermbrukutvalget så tydelig støtter oss i dette, sier Geir Røsvoll.
Publisert 11.11.2024
Publisert 11.11.2024
– Skjermbruk skal ha et klart pedagogisk formål
– Lærerne må ha tillit til å gjøre sine faglige pedagogiske vurderinger uavhengig av om vi skal bruke bok eller skjerm. Vi er derfor glade for at Skjermbrukutvalget så tydelig støtter oss i dette, sier Geir Røsvoll.
– Det er mange kloke og gode anbefalinger fra utvalget. Vi synes rapporten gir grunnlag for en mer nyansert og kunnskapsbasert debatt om skjermbruk og bruk av digitale læremidler blant barn, unge og elever, sier leder Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet om Skjermbrukutvalgets rapport.
Utvalget fastslår at det er lærernes profesjonsfaglige vurdering som skal legges til grunn for om og når det skal brukes digitale eller analoge læremidler.
– Det er vi selvsagt fornøyde med. Vi mener at skjermbruk skal ha et klart pedagogisk formål. Nå er det opp til regjeringen og skoleeier å sørge for at det faktisk er reell valgfrihet for lærerne når skal de skal velge læremidler, sier Røsvoll.
Utvalget anbefaler sterkt å begrense skjermbruk for barn under to år, også i barnehagen. Når barn mellom to og fem år ser på skjerm, mener utvalget det er gunstig for deres psykiske helse, utvikling og språkutvikling at foreldrene ser sammen med dem framfor at de ser alene, og at innholdet er tilpasset alderen til barna.
– Vi deler vurderingen av at skjermbruken bør begrenses for de aller yngste barna, også i barnehagen, fortsetter han.
Utfordrer konsentrasjon og læring
Tidligere Oslo-byråd Robert Steen har ledet det offentlige utvalget, som mandag leverte fra seg sin sluttrapport.
– Utvalget håper at rapporten vår kan bidra til en opplyst og nyansert debatt om barn og unges skjermbruk. Skjermbruk er en integrert del av livene deres, og det er mye forskjellig som inngår i «skjermbruk». Vi vil beholde de positive sidene ved skjermbruken og bekjempe de negative.
– Derfor må tjenestene barna bruker bli tryggere og bedre alderstilpasset. Skjermbruken må også inngå i et godt balansert liv. Den balansen må de voksne hjelpe barna til å finne. Vi mener ikke løsningen er å koble barna av, men å koble de voksne på, sier utvalgets leder Robert Steen, og viser til noen av hovedfunnene i rapporten:
- Å bruke skjermer kan gjøre det vanskeligere å sovne og gi dårligere søvn.
- Egenskaper ved sosiale medier kan føre til dårligere psykisk helse.
- Skjermbruk kan utfordre barn og unges konsentrasjon og læring.
- Utvalgets oppdrag har vært å gi et bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan barn og unges skjermbruk i barnehage, skole og fritid påvirker helse, livskvalitet, læring og oppvekst, samt gi innspill til politikkutvikling og råd om behovet for tiltak.
- NOU 2024:20 – Det digitale (!) livet sendes nå ut på en bred høring.
Les hele NOUen her: NOU 2024:20 – Det digitale (!) livet (regjeringen.no)
Les mer om utvalget: Skjermbrukutvalget (skjermbrukutvalget.no)
Ikke et valg mellom bok eller skjerm
Utdanningsforbundet har pekt på at utfordringen på mange skoler er at tilgangen til ulike læremidler, både digitale og analoge, er begrenset, noe som reduserer lærerens handlingsrom i undervisningssituasjonen. Vi mener også at lærerne bør involveres mer i beslutningsprosessene ved innkjøp av læremidler.
– Vi mener at skjermbruken ikke skal være til underholdning eller sosialisering slik det i større grad er på fritiden. Det bør være en god balanse mellom digitale og analoge læremidler i undervisningen. Lærernes profesjonelle vurdering må ligge til grunn. Det er ikke et spørsmål om bok eller skjerm, det er begge deler, sier Utdanningsforbundets leder, og legger til:
Vi skal gjøre vårt beste for en mer nyansert og kunnskapsbasert debatt om skjermbruk blant barn og elever i skolen. Geir Røsvoll
Må satse på etter- og videreutdanning
Utvalget skriver i sin rapport at «Myndighetene, skoleeiere og barnehageeiere må legge til rette for at alle ansatte i barnehage og skole har god nok profesjonsfaglig digital kompetanse».
– Det er, som utvalget også gjør, viktig å minne om at skjermbruk i skolen forutsetter solid profesjonsfaglig digital kompetanse, i tillegg til tilgang til relevante ressurser. Vi må fortsatt satse på etter- og videreutdanning av lærere for å sikre den pedagogiske bruken, understreker Røsvoll.
Her er noen av anbefalingene fra utvalget som angår skole og barnehage. For å se alle anbefalingene og hele rapporten, les mer her:
NOU 2024:20 – Det digitale (!) livet (regjeringen.no)
Anbefalinger fra utvalget til skoler og barnehager og deres eiere
- Sørg for god balanse mellom digitale teknologier og trykte bøker i skole og barnehage. Trykte bøker er særlig viktig når elevene skal forholde seg til mye tekst.
- Sett av tilstrekkelig tid til å lese lengre sammenhengende tekster i skolen og til høytlesning i barnehagen.
- Begrens digitale distraksjoner i skoletiden, og hjelp elevene til å regulere skjermbruk.
- Unngå skjermbruk under måltidene.
- Vær opptatt av elevens ergonomi ved bruk av digitale enheter og verktøy, for eksempel sittestilling, skjermstørrelse og tilgang på tastatur og mus.
- Ta ansvar for å veilede foreldre i bruk av digitale løsninger som eleven bruker i skolearbeidet.
- Sørg for at digitale enheter har mulighet for foreldrekontroll hvis de yngste skolebarna skal ha dem med seg hjem.
- Ansatte i skolen og i barnehagen bør være bevisste på at egen skjermbruk kan virke forstyrrende for lek og læring, og bør begrense bruken av mobiltelefon og andre digitale enheter når de er sammen med barna.
Anbefalinger til myndighetene om lærerutdanningene
- Det bør være krav om at studentene skal utvikle profesjonsfaglig digital kompetanse i alle lærerutdanningene. Lærerutdanningene bør legge vekt på profesjonsfaglig digital kompetanse, fremfor bruk av spesifikke digitale verktøy.
Anbefalinger til skoler og barnehager og deres eiere
- Ha felles rutiner og strategier for å utvikle elevenes mest grunnleggende digitale kompetanse slik at denne kommer på plass tidlig i skoleløpet.
- Arbeid for at ansatte i barnehagene og skolene får styrket sin profesjonsfaglige digitale kompetanse.
- Inkluder alle ansatte når det legges planer for digital kompetanseheving, ikke bare lærerne.
- Bidra til at foreldrene til skoleelever har tilstrekkelig digital kompetanse til å følge opp barnas digitale skolehverdag, og at foreldre til barnehagebarn er informert om barnehagens digitale praksis.