– Elevene fortjener en skole der lærerne har tid til dem
7 av 10 norske lærere mener at de har fått dårligere muligheter til å følge opp elevene, ifølge en ny undersøkelse. – Hvis vi skal lykkes med å gjøre yrket vårt mer attraktivt, må vi ta grep. Lærere må få lov til å være lærere, sier leder i Utdanningsforbundet Geir Røsvoll.
– Elevene fortjener en skole der lærerne har tid til dem
7 av 10 norske lærere mener at de har fått dårligere muligheter til å følge opp elevene, ifølge en ny undersøkelse. – Hvis vi skal lykkes med å gjøre yrket vårt mer attraktivt, må vi ta grep. Lærere må få lov til å være lærere, sier leder i Utdanningsforbundet Geir Røsvoll.
Lærerne opplever å få stadig mindre tid til å planlegge og gjennomføre undervisning, og til å følge opp elevene sine. Det kommer frem i en ny undersøkelse om lærernes tidsbruk, som Respons Analyse har gjennomført blant lærere i grunnskolen – på oppdrag fra Utdanningsforbundet.
– Det er uholdbart at svært mange lærere sier at de ikke har tid til å gjøre jobben sin, sier leder i Utdanningsforbundet Geir Røsvoll.
Figur 1: Vil du si at muligheten til å følge opp elevene de siste tre årene har blitt bedre, dårligere, eller er det omtrent som før?
Bakteppet for undersøkelsen er alvorlig: I dag mangler en av fem som underviser i norsk skole lærerutdanning, og søkertallene til lærerutdanningene har falt fire år på rad. Tidligere i vinter gikk regjeringen og partene i utdannings-Norge sammen om en rekrutteringsstrategi for å gjøre læreryrket mer attraktivt.
Nå peker altså lærerne selv på at de får flere oppgaver og at mange av disse tar tid fra kjerneoppgavene deres. Røsvoll påpeker at denne utviklingen må snus hvis vi skal lykkes med å få en bedre rekruttering til læreryrket.
– Vi må sette oss ned sammen med partene og se på hva vi kan gjøre med de tendensene som undersøkelsen viser. Skal vi få flere lærere, må de viktigste oppgavene vernes, sier han.
Får stadig flere oppgaver
Den nye tidsbruk-undersøkelsen bekrefter at kompleksiteten og omfanget av oppgaver og ansvar har endret seg betraktelig de siste tre årene.
Dette kan skyldes flere bekymringsfulle tendenser i samfunnet som også preger lærerhverdagen, påpeker Røsvoll.
– Økonomien har blitt trangere mange steder og vi har fått flere elever med sammensatte utfordringer, sier han.
- 7 av 10 lærere mener at muligheten til å følge opp elevene er blitt dårligere de siste tre årene.
- 7 av 10 lærere svarer at de har fått mer ansvar og flere oppgaver i lærerjobben de siste tre årene.
- 7 av 10 lærere svarer at de gjør oppgaver som ligger utenfor sitt ansvarsområde. For halvparten av lærerne skjer det ukentlig eller oftere.
- 5 av 10 lærere sier at jobben som lærer er blitt mindre givende. Bare 4 % sier at den er blitt mer givende og 39 % svarer at det er omtrent som før.
Totalt har det vært 1244 respondenter (som alle er Utdanningsforbundet-medlemmer i grunnskolen).
Mange av grunnskolelærerne oppgir at de har fått ansvar for nye oppgaver uten at rammer og ressurser har fulgt med. Disse oppgavene ligger som oftest utenfor det lærere selv opplever som sine kjerneoppgaver. Det betyr at de egentlig burde ha vært utført av rådgiver- eller skolehelsetjenesten, eller av vaktmester og rengjøringspersonell.
69 prosent av lærerne som er blitt pålagt flere oppgaver de siste tre årene har utført renholds- og vaktmesteroppgaver. Dette inkluderer:
- Å tømme søppelbøtter i klasserommet.
- Å vaske og tørke av pulter og annet inventar.
- Å rydde og organisere i klasserom og fellesarealer.
- Å fjerne og håndtere søl og rusk, inkludert matrester.
- Å vaske gulv når det trengs.
- Høye løft.
- Reparasjoner og vedlikeholdsarbeid i klasserommet, som kan inkludere fiksing av inventar.
- Å sørge for at klasserommet og skoleutstyret er i god stand, som å bytte pærer eller stramme skruer.
- Små reparasjoner eller justeringer utendørs.
- Å fikse på lekeapparater og andre ting i skolegården.
– På arbeidsplassnivå må man sette seg ned og finne ut hva som kan tas bort av oppgaver. I kommunene må det jobbes med å fjerne oppgaver som ikke bidrar til å fremme elevenes læring og utvikling, sier Røsvoll.
Kan ikke løse alt
Skolen og lærerne har ansvar for elevenes utvikling, læring og danning. Men skolen kan ikke løse alle utfordringer som barn, unge og elever har – eller innfri alle målene samfunnet har for den oppvoksende slekt, påpeker Røsvoll.
– Vi kan ikke fortsette med å legge stadig nye oppgaver og nytt ansvar inn i skolen når konsekvensene blir at lærerne ikke får utført sine kjerneoppgaver, sier han.
– Elevene våre fortjener en skole der lærerne har tid til dem. Derfor må vi nå si stopp og starte prosessen med å finne tilbake til det som er kjernen i skolens og lærernes oppgaver.
Figur 2: Hvis du ser tilbake på de siste tre årene, vil du si jobben som lærer er mer, mindre eller omtrent like givende?
Sitert
leder av Utdanningsforbundet