Den 30. november 2022 skjedde det noe som er i ferd med å forandre samfunnet og skolen på mange områder: OpenAI lanserte ChatGPT.

I løpet av halvannet år har ulike muligheter åpnet seg – samtidig som nye og betydelige utfordringer er blitt tydelige. For de som jobber i skolen har evalueringsarbeidet blitt snudd på hodet i løpet av kort tid: Hvordan skal man nå vite hvem som har produsert den teksten læreren er satt til å vurdere? Plagiering er nå nærmest umulig å avsløre. Hvilke konsekvenser får dette for vårens eksamener? Hvordan skal de gjennomføres?

Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll innrømmer at dette er en krevende.

– Spesielt når det gjelder vurderingsarbeidet vet vi at mange av våre medlemmer har store utfordringer. Vurdering har blitt betydelig vanskeligere det siste året. Og nå tvinger spørsmålet seg frem: Hva gjør vi med eksamen?

– Vi står i brytningstid. Det er utfordrende, men også spennende. Det virker opplagt at skolen må gi elevene kunnskap om generativ kunstig intelligens og erfaring med å bruke det. Vi må også anta at denne teknologien vil kunne bidra til læring av ulike ferdigheter. Men hvilke ferdigheter egner det seg for og på hvilken måte skal det brukes? Her er usikkerheten stor.

Vil ha snarlig eksamensavklaring

Når det gjelder vårens eksamen begynner det imidlertid å haste. Den nedlastbare versjonen av ChatGPT har skapt usikkerhet. Hvilke grep kan tas på kort sikt for at eksamen kan gjennomføres på en forsvarlig måte? Røsvoll er tydelig på at det må komme klare retningslinjer snart:

– Det haster med KI-avklaring.

– Eksamen har stor betydning for elever når de søker seg videre til høyskoler og universiteter. Lærerne er flinke til å forberede elevene til eksamen og til å trygge dem i forkant, men akkurat nå er det vanskelig: Per i dag er vi usikre på hvordan vårens eksamener vil gjennomføres. Det er stressende, både for den som underviser og undervises.

Derfor er det så viktig å få en snarlig avklaring, påpeker Røsvoll.

– Jeg skjønner at dette ikke er enkelt for Utdanningsdirektoratet. KI er såpass nytt at det har vært vanskelig å få full forståelse for de mulighetene som ligger i bruken. Utviklingen av nye KI-verktøy går så raskt at det ikke er enkelt å forutse hvordan de kan utfordre våre tradisjonelle vurderingsformer. Det går ikke lenger an å løse problemet bare ved å hindre tilgangen til enkelte nettsider, men eksamen i de fleste fag er basert på en slik løsning. Bildet vi forholder oss til er svært komplekst, og vi må både finne brukbare løsninger på kort sikt og tenke grundig gjennom hvordan vi skal forholde oss til dette i en lengre perspektiv.

– Udir må i løpet av kort tid avklare hvilke grep de vil ta for at årets eksamener kan gjennomføres på en forsvarlig måte. En slik avklaring vil bidra til ro hos elever og lærere, og gjøre det enklere å forberede seg til eksamen.

Utdanningsforbundet er kjent med at Kunnskapsdepartementet har gitt Udir i oppdrag å utrede hvordan utviklingen innenfor KI påvirker vårens eksamenssituasjon, og de er allerede er i gang med denne oppgaven. Fylkeskommunene jobber også intensivt med denne problematikken.

– Det er positivt at dette blir tatt på alvor, så håper jeg virkelig at konklusjonen deres ikke vil strekke ut i tid, sier Røsvoll.

Lærerne trenger kompetanse og tid til å utvikle pedagogisk praksis

Samtidig understreker Røsvoll det store behovet landets lærere nå har for opplæring i KI-teknologien. Han presiserer at mange av de nye verktøyene skaper et behov for å trekke et tydelig skille mellom læringssituasjoner og vurderingssituasjoner i skolen.

– Kompetansebehovet er stort! Det har alltid vært sånn at god implementering av ny teknologi, inkludert bevisste valg og bortvalg, har vært nært knyttet til kunnskap og kompetanse hos lærere. Nå akselerer dette behovet, og farten vil antakelig fortsette å øke i takt med den teknologiske utviklingen.

Røsvoll understreker at mange norske lærere ligger langt fremme og har vært tidlig ute med å sette seg inn i den nye teknologien. Men forskjellene er store fra lærer til lærer og fra skole til skole. Det må myndighetene gjøre noe med.

– For det første må alle lærere få grunnleggende kompetanse i hva KI er og hvordan det fungerer. Dette haster.

– For det andre må det skolen få mulighet til å utvikle pedagogisk praksis og kunnskap om hvordan KI-teknologien best kan brukes i undervisning og når den ikke egner seg. Pedagogisk utviklingsarbeid krever tid. Myndighetene har et stort ansvar for å legge til rette for dette både nasjonalt og lokalt, sier Røsvoll.

Minner om KIs mange utfordringer

Utdanningsforbundets leder minner om at KI tvinger oss til å stille noen grunnleggende spørsmål om hva utdanning skal være i fremtiden.

– Hvilken kompetanse trenger vi mennesker i et samfunn der digital teknologi kan utføre stadig flere oppgaver bedre enn oss? Hva er verdien i at barn og unge lærer seg å utføre oppgaver uten KI, selv om de skal leve i et samfunn der KI er tilgjengelig? Slike spørsmål må vi egentlig svare på før vi kan avklare hvilken rolle KI skal ha i fremtidens skole.

Røsvoll er også opptatt av at vi ikke skal glemme at ChatGPT og andre generative KI-verktøy kan skape utfordringer i samfunnet.

– KI representerer betydelige samfunnsutfordringer som skolen må være med på å møte. For eksempel kan KI være et verktøy for å spre feilinformasjon. Hva skjer for eksempel med tilliten i samfunnet når KI gjør oss usikre på om budskapene fra ledere våre er ekte eller ikke?

– Evne til kritisk tenkning og kildekritikk blir viktigere enn noen gang, men også vanskeligere å utøve enn før. Her ligger noen betydelige utfordringer som vi må være bevisste på, og hvor ikke minst lærerne får en svært viktig oppgave, avslutter Røsvoll.