Vurdering i videregående – kan den gjøres med færre karakterer?

Ja, mener noen av elevene og lærerne fra Mysen videregående skole, som presenterte hvordan de praktiserer karakterfri underveisvurdering på Utdanningsforbundets konferanse for videregående opplæring.

– Hos oss leter vi etter elevenes kompetanse og vi husker dem på deres beste. De skal få lov til å prøve og feile underveis, forteller Eivind Sletner, som er fagleder ved Mysen videregående skole. Sammen med lærer Ragnhild Vaaler Furulund, og elevene Buster Lislerud, Jørgen Urke og Taran Cardot, presenterte han hvordan flere lærere ved de studieforberedende programområdene har jobbet med karakterfri underveisvurdering.

Leter aktivt etter læringen

Elever ved flere av programområdene ved Mysen videregående skole får nå bare halvårsvurdering og standpunkt i form av karakterer. All annen vurdering foregår på annen måte gjennom året. Det betyr ikke mindre arbeid, verken for lærerne eller elevene. Som følge av den karakterfrie vurderingen underveis, må undervisningen tilpasses til dette.

– Vi må mer aktivt lete etter læringen. Vi samler ikke inn tall for egen del, det er elevenes læring som er i fokus, sier Furulund.

Læringen kan skje når som helst og hvor som helst. Derfor må vi også legge opp undervisningen på en annen måte. Ragnhild Vaaler Furulund

Furulund forteller at når elever har presentasjoner, vurderer hun ikke bare de som presenterer, men også de som hører på og hvordan de er aktive underveis.

Dialog er viktig

Vurdering var temaet for den store konferansen Utdanningsforbundet arrangerte for lærere og ledere i videregående opplæring i midten av september på The Hub i Oslo. Nærmere 500 deltakere fikk med seg spennende innledninger både fra et forskerperspektiv og fra praksisfeltet. Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) åpnet konferansen.

Ved Mysen vgs starter lærerne opp skoleåret med en samtale med elevene, blant annet om hvilke forventninger elevene selv har. Disse samtalene er et veldig godt redskap for lærere som ikke benytter karakter til å samkjøre forståelsen av hvor eleven er i arbeidet mot sine mål, uten å miste fokus på faget.

Elevene blir også bedt om å vurdere seg selv gjennom året. Selv om dette ikke skal påvirke karakteren, kan det være en hjelp for begge parter til å finne ut om dialogen har vært god. Når karakteren endelig kommer, er elevene som regel ganske godt informert om kompetansen sin.

– Det har aldri vært noe sjokk å få karakteren, gjennom arbeidet har jeg fått et inntrykk av hvor jeg står og hva jeg må jobbe videre med, forteller Taran Cardot.

Her er det mange som står sammen
Eivind Sletner, Taran Cardot, Buster Lislerud, Jørgen Urke og Ragnhild Vaaler Furulund på konferansen for videregående opplæring. Foto: Eli Kristine Korsmo

 

Fagleder Sletner understreker at det er viktig å bruke tid på prosessen, for å skape forståelse og aksept blant elever og foreldre. Det er også viktig å ha støtte fra ledelsen og jobbe sammen med andre lærere, dersom skolen ønsker å starte med en karakterfri underveisvurdering.

Vil du vite mer? Her kan du se presentasjonen til Mysen videregående skole og finne kontaktinformasjon:

Presentasjoner fra "Konferanse for videregående opplæring"

Hundre år gammel diskusjon

Diskusjonen om karakterer er på ingen måte ny. Den har vært med oss i hundre år, kunne professor Henning Fjørtoft fortelle i sitt foredrag. Han er professor i norsk fagdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

I Norge har standpunktkarakterer stor vekt på vitnemålet. Omtrent 80 prosent av karakterene på vitnemålet til elever i ungdomsskole og videregående opplæring er satt av læreren som har undervist elevene, og ikke av en ekstern sensor. Dette til forskjell fra mange andre land som i større grad baserer seg på eksamener og eksterne vurderinger.

– Denne fordelingen har tverrpolitisk støtte, og fordelen med det norske systemet er at læreren kan bruke sin helhetlige dømmekraft, og at vi har et mestringsorientert lærings- og vurderingssyn, sier Fjørtoft.

Professor Henning Fjørtoft snakket om vurdering på konferansen for videregående opplæring. Foto: Eli Kristine Korsmo

Professor Henning Fjørtoft snakket om vurdering på konferansen for videregående opplæring. Foto: Eli Kristine Korsmo

Noen av utfordringene med det norske systemet er at det er lite forskning på eksamen i Norge og at lærere har få retningslinjer for standpunktsetting.

– Dette gir stor autonomi og fleksibilitet, men kan også svekke reliabiliteten, påpeker han.

Mange dilemmaer

Diskusjonene om vurderingsformer er preget av mange og ofte følelsesladde dilemmaer, skal vi tro forskeren. Han trekker for eksempel fram at elevene er opptatt av karakterer uansett hvor mye tilbakemeldinger som gis. Noen snakker for at det å jobbe hardt skal lønne seg. Samtidig melder elevene om stress og karakterpress i skolen. Og har det gått inflasjon i karakterene?

It's complicated. Professor Henning Fjørtoft (om vurdering i skolen)

– Forskningen viser at forholdet mellom karakterer og kommentarer er komplekst. Det finnes ikke forskning i dag som støtter ideen om at dårlige karakterer motiverer elevene til å jobbe hardere. Men vi har ingen klare svar på hva som er best, sier Fjørtoft. Han leder forskningsprosjektet «Going gradeless in upper secondary school», som undersøker sju skoler som har valgt å dempe karakterbruken. 

– Vi er fortsatt i prosess med å samle inn data, men har allerede publisert en kunnskapsoppsummering av internasjonal forskning på det vi kaller «reduced grading», forteller forskeren.

Les mer og følg med på prosjektet her: Going gradeless

Hvor går vi?

Han mener det trengs mer kunnskap om konsekvensene av karaktersetting og karakterdemping i ulike fag, programmer og på systemnivå.

– Forsøk med nye vurderingsformer bør kobles med annet profesjonelt samarbeid, skoleutvikling og etter- og videreutdanning for lærere, sier han, og understreker at tilliten til lærernes karaktersetting er en nøkkel til å videreutvikle det norske vurderingssystemet.

Les mer om videregående opplæring på våre nettsider: Videregående opplæring