Vold mot lærere og elever: Skoleeierne svikter

Kvinne med hånden foran ansiktet
Skolelederne opplever at de blir stående mye alene, ifølge Utdanningsforbundets nye undersøkelse. Illustrasjonsbilde: Freepik

Drøyt tre av fire skoler i Norge har opplevd tilfeller av vold mot lærere eller ledere det siste året. Skolelederne opplever at de blir stående mye alene uten særlig støtte fra lokale skolemyndigheter når disse vanskelige sakene skal håndteres.

Tekst Rikke Bjurstrøm

Publisert 26.10.2023

Tekst Rikke Bjurstrøm

Publisert 26.10.2023

Vold mot lærere og elever: Skoleeierne svikter

Drøyt tre av fire skoler i Norge har opplevd tilfeller av vold mot lærere eller ledere det siste året. Skolelederne opplever at de blir stående mye alene uten særlig støtte fra lokale skolemyndigheter når disse vanskelige sakene skal håndteres.

Dette er blant funnene i Utdanningsforbundets ferske undersøkelse om vold og trusler i grunnskolen og VGO i regi av Respons Analyse. Ledermedlemmer fra 835 skoler har besvart undersøkelsen, 60 prosent av dem er rektorer, de øvrige har andre lederstillinger ved skolene.

Les undersøkelsen

Formålet var å gi organisasjonen et best mulig bilde av omfanget av vold og trusler i norske skoler, men også å kartlegge i hvilken grad lokale skolemyndigheter tar ansvar og bidrar med avhjelpende tiltak. En leder fra hver skole ble kontaktet i perioden 10. august til 5. september 2023.

  • Drøyt tre av fire skoler i Norge har opplevd tilfeller av vold mot lærere eller ledere det siste året, nesten hver tredje skole har hatt flere slike voldstilfeller. Omfanget er langt høyere på grunnskolen enn i videregående opplæring, og noe høyere på Østlandet og Sør-Vestlandet enn i Trøndelag og Nord-Norge.

  • Så å si alle skoleledere (93 prosent) forteller at elevene som er truende og voldelige overfor lærerne også er voldelige mot sine medelever. Hver tredje leder rapporterer om flere slike volds- og trusselepisoder mot andre elever det siste året.

  • Skolene jobber godt og aktivt med å forebygge voldshandlinger mot lærere: 9 av 10 skoler gjør dette i stor og noen grad, viser undersøkelsen. Bare 1 prosent svarer at de overhodet ikke arbeider med denne problematikken.

  • Skolene opplever derimot ikke et tilsvarende fokus på forebygging fra skolemyndighetene i området sitt. Her er tallene nedslående: Bare ti prosent svarer at kommunen eller fylkeskommunen foretar jevnlige kartlegginger og risikovurderinger for å avdekke voldsfare mot sine ansatte.

  • Drøyt halvparten av skolene (57 prosent) har tilgang til et faglig støtteapparat som hjelper med å håndtere situasjoner der lærere utsettes for vold fra elever. Av disse svarer 38 prosent at støtteapparatet fungerer godt eller noenlunde greit. 19 prosent svarer at det ikke fungerer som det skal. Misnøyen er særlig stor for grunnskolen.

  • Altfor mange skoler har heller ikke tilgang på et godt faglig støtteapparat som kan følge opp og hjelpe elever med voldelig, truende og utagerende adferd: Bare fire av ti skoler oppgir å ha tilgang på et godt eller noenlunde godt faglig støtteapparat. Hver fjerde skole har et støtteapparat som ikke fungerer, mens ytterligere hver fjerde skole ikke har et støtteapparat til å håndtere voldelige og truende elever i det hele tatt. 

Les også: Arbeidstilsynets seks råd til kommunene om forebygging

Til bladet Utdanning påpeker Utdanningsforbundets leder Steffen Handal at alle norske kommuner og fylker må ha en plan for hvordan vold og trusler fra elever kan forebygges – og at planene må ledsages av midler til dette arbeidet.

– Skoleeierne må også ha rutiner for hva som skal gjøres når vold og trusler skjer. Dette handler om avviksmeldinger, oppfølging av ansatte og eventuelle anmeldelser. Loven er klinkende klar; det er arbeidsgiver som har det overordnede ansvaret for at arbeidsmiljøet er forsvarlig både fysisk og psykisk, sier Handal.

ArbeidsmiljøVold og trusler