Helgen før fagbevegelsen samlet seg til markering av 1. mai, kom vi til enighet med arbeidsgiverne i de tre tariffoppgjørene i offentlig sektor. Både i statlig område, i KS-området og i Oslo fant vi fram til en forhandlingsløsning.

I KS og i Oslo kommune har vi fått gjennomslag for våre tre hovedkrav:

• Reallønnsvekst
• Større ramme enn frontfaget
• Prioritering av de med lengst utdanning og lang ansiennitet

Årets oppgjør viser at vi i Unio har fått gjennomslag i arbeidet med en riktigere og mer rettferdig praktisering av frontfagsmodellen. Frontfagsmodellens hensikt er å trygge norsk konkurranseevne samtidig som arbeidstakere i både privat og offentlig sektor sikres forholdsmessig lønnsutvikling.

Det innebærer at man må prioritere grupper som over tid har sakket etter.

For å få til det, har det vært nødvendig med større ramme enn frontfagsrammen i offentlig sektor, noe vi oppnådde både i KS-området og i Oslo. Dette er av avgjørende betydning for å sikre nok og kvalifisert arbeidskraft i noen av velferdsstatens viktigste sektorer, inkludert i barnehager og skoler.

Etter sju år med mindrelønnsutvikling, kom lærerne godt ut av årets oppgjør. Det var helt nødvendig, og jeg er glad for at vi møtte arbeidsgiverrepresentanter som gikk konstruktivt og løsningsorientert inn i forhandlingene.

Et slikt gjennomslag kommer ikke av seg selv. Årets gode forhandlingsløsning er et resultat av det arbeidet Unio og Utdanningsforbundet har lagt ned over tid.

• Vi har vist at praktiseringen av frontfagsmodellen må endres for at den skal kunne overleve.
• Vi har vist at de store lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor for arbeidstakere med lang utdanning ikke er bærekraftig.

Og i år sto LO sammen med oss i kravet om at offentlig sektor måtte prioriteres.

Jeg vil rette en stor takk til alle våre tillitsvalgte på alle nivå i organisasjonen som har dratt dette arbeidet gjennom flere år, og gjennom store streiker.

Resultatet av streikene isolert sett, regjeringens kritikkverdige bruk av tvungen lønnsnemd og rikslønnsnemdas behandling, har fått flere til å stille spørsmål ved den reelle streikeretten for våre medlemmer. Og det med rette.

Men gjennomslaget i årets oppgjør er også et resultat nettopp av de streikene vi var nødt til å gå inn i for ett og to år siden. Tariffoppgjør er en årlig hendelse, men tariffarbeid er likevel langsiktig. Den jobben vi sammen har gjort over tid, har gitt noen viktige resultater i år.

Dette tar vi med oss i arbeidet videre for å sikre lønnsutviklinga til velferdsstatens uunnværlige.

Jeg vil også rette en spesiell takk til våre tillitsvalgte i fylkene og kommunene, i lokallag og på arbeidsplassene.

Det har foregått et svært viktig og konstruktivt dialog- og informasjonsarbeid overfor lokalpolitikere og fylkes- og kommuneadministrasjoner. Et gjennomslag for riktigere bruk av frontfagsmodellen kommer ikke av seg selv.

Her har vi virkelig vist hvorfor fagforeningsarbeid er viktig, og hvor mye sannhet som ligger i slagordet sterkere sammen. Vi er sterkere sammen.

Og når vi jobber godt, og sammen, i alle ledd av organisasjonen skaper vi nødvendige endringer.

Nå står oppgjørene for våre medlemmer i privat sektor for tur. Også her er det mange krevende forhold som skal landes, og vi holder blikket stivt festa på å sikre gode resultater for våre medlemmer.

Artikkelen står å trykk i Utdanning nr. 5/2023.