Skolelederne på Askøy håper på et rungende brøl gjennom hele landet, for tilbakemeldingene de får er at utfordringene er de samme landet rundt. Målet er å få politikere og andre til å våkne opp og se hva som skjer i skolen. De varsler om økende arbeidspress for skolelederne, knappe ressurser og store rekrutteringsproblemer, og har gått sammen om et «Lederbrøl».

I «Lederbrølet» skriver skolelederne blant annet: «Det er belastende å ikke makte å etterleve lovkravene til skolen. Vår påstand er at opplæringsloven og arbeidsmiljøloven brytes daglig i Askøyskolene på grunn av fravær og kapasitetsutfordringer. Dette er et ansvar som tynger skolelederne.»

Les hele Lederbrølet her:

Skoleledere varsler om økende arbeidspress og knappe ressurser:
Lederbrølet i Askøy kommune (pdf)

Ber om ministermøte

Nå har de nok en gang sendt brev til Kunnskapsdepartementet, etter tidligere å ha fått til svar at dette er kommunenes ansvar. Denne gangen ber de om et møte med kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

– Hvis ikke vi som er skoleledere skal si fra, hvem skal si fra da? Vi ønsker å snakke med den nye kunnskapsministeren for å beskrive situasjonen med egne ord. Vi har for lite ressurser til å løse samfunnsoppdraget vårt, og bryter loven hver eneste dag, fortviler Karen Wollberg, rektor ved Hetlevik skole. Hun mener det er en arbeidssituasjon for skolelederne som ikke er bærekraftig i lengden.

– Vi trenger skoleeiere som forstår hva som kreves for å kunne tilby barn og unge en god skole. Slik situasjonen er i dag, er jeg ikke overrasket over de dårlige PISA-resultatene. Vi klarer ikke å holde fokus på samfunnsoppdraget fordi det er så mye annet.

Hun ønsker at flere skoleledere i flere kommuner over hele landet brøler.

– På den måten kan brølet bli høyt og sterkt, og umulig å overhøre!

Vold og trusler

Wollberg trekker fram §9a i opplæringsloven som en av utfordringene skolelederne beskriver.

– Vi skal ivareta et trygt og godt skolemiljø etter § 9a i opplæringsloven. Utfordringene vi møter med psykisk uhelse, vold og trusler er en del av dette komplekse og krevende arbeidet. I ni av ti saker får ikke skolene medhold av Statsforvalteren. Dette viser at vi ikke er rigget for det som kreves av oss. Skolene mangler dessuten juridisk kompetanse og kapasitet til å saksbehandle disse sakene, forklarer hun.

Skolelederne på Askøy beskriver også at det er et økende antall avvik i skolene våre knyttet til vold og trusler, og her mener de at det er underrapportering. De sier blant annet:

Vold og trusler er en stor påkjenning for barn/unge som opplever dette. Det er krevende å håndtere og følge dette godt opp, også overfor berørte foresatte. Disse sakene pågår ofte over svært lang tid. Avviksmeldinger fra ansatte som opplever elever som utagerer, kommer med trusler eller utøver vold, skal saksbehandles og tiltak iverksettes og følges opp. Det er en stor påkjenning å være vitne til at ansatte blir traumatiserte, redde og føler seg mislykket på jobb. Vi som ledere bærer ansvaret for de ansattes arbeidsmiljø.

Mange opplever de samme utfordringene

Wollberg er lederrepresentant i lokallagstyret til Utdanningsforbundet Askøy, og var en av fire skoleledere som innledet om «Lederbrølet» på et kurs for tillitsvalgte ledermedlemmer i Utdanningsforbundet i desember. Hun forteller at det hele startet med en henvendelse fra en fortvilet rektor i januar 2022.

De tok derfor kontakt andre skoleledere i kommunen, og ba om beskrivelser av skolehverdagen. Det viste seg at mange hadde de samme utfordringene. Dermed ble det satt ned en arbeidsgruppe, og derfra har ballet rullet.

De bestemte seg for å starte et «lederbrøl», hvor alle skoledere er med, uavhengig av fagforeningsmedlemskap. De har blant annet tatt kontakt med kommunal ledelse, politikere og hovedvernombud for å beskrive utfordringene og være med og finne løsninger.

Store rekrutteringsproblemer

Som følge av de utfordringene det er å være skoleleder i dag, forteller rektoren at det er svært vanskelig å rekruttere gode skoleledere. Ifølge Wollberg finnes det mange gode lederemner ute blant lærerne, men at de kvier seg for å ta lederjobben.

– Vi ønsker at våre arbeidsplasser skal være attraktive. Å være skoleleder er en mangfoldig, meningsfull, givende og inspirerende jobb. Det å se barn utvikle seg, vokse og lære, og være i samspill med dem over tid, er helt fantastisk. Vi ønsker ikke å syte og klage, men vi må også beskrive hvordan situasjonen faktisk er slik at vi kan finne løsninger, avslutter Wollberg.

– Bør bekymre flere

– Jeg gir honnør til ledermedlemmene på Askøy som har tatt et slikt modig skritt, sier leder for sentralt lederråd i Utdanningsforbundet, Inger Grødem Haraldsen.
Hun synes det er flott at skolelederne nå sier fra, og forteller at Sentralt lederråd allerede har hatt saken oppe til diskusjon.

– Det er ikke holdbart at ledere i både barnehage og skole må vurdere hvilke lovbrudd de skal gjøre nesten daglig fordi det ikke er ressurser nok. Dette har startet hos skolelederne, men her er det nok mange styrere som også kjenner seg igjen, tror hun.

Grødem Haraldsen sier at hun støtter skolelederne på Askøy som nå har bedt om møte med kunnskapsministeren.

– Disse utfordringene bør også bekymre henne og ikke bare oss. Jeg håper hun vil ta det på alvor, sier hun.