De siste fire dagene har landsmøtet både engasjert og høylytt diskutert Utdanningsforbundets politikk for de neste fire årene. Denne legges inn i dokumentet «Vi utdanner Norge», som inneholder Utdanningsforbundets politikk for de neste fire årene.

Nå har et samlet landsmøte landet politikken for de kommende årene, og i denne artikkelen kan du lese mer om de viktigste og mest debatterte sakene fra landsmøtet.

Ny ledelse

På tirsdag ble Geir Røsvoll enstemmig valgt til ny leder, med virkning fra nyttår. Han kommer fra posisjonen som leder for fylkeslaget i Trøndelag, og har store ambisjoner i sin nye rollestilling.

– Jeg skal jobbe hardt for å styrke lønns- og arbeidsvilkårene til lærere fra barnehage til universitet og høyskole, uttalte Røsvoll etter at han var valgt.

Les mer om Geir og ledervalget her.

Det ble kamp om nestlederrollene, hvor Ann Mari Milo Lorentzen (Troms/barnehage) til slutt trakk det lengste strået som første nestleder, mens Thom Bjørnar Jambak (Akershus/videregående) ble valgt til andre nestleder.

Les mer om nestledervalget her.   

Når det gjelder de øvrige ti i sentralstyret, så ble valgkomiteens innstilling tatt til følge. Her kan du se hvem som ble valgt inn.

To viktige uttalelser

Landsmøtet vedtok to viktige uttalelser om krigen i Gaza og om vold, trusler og trakassering mot ansatte i utdanningssektoren. I uttalelsen om krigen heter det blant annet at: 

«Alle liv er ukrenkelege og alle har krav på å leve frie og heile liv i tryggleik – utan krig, vald og undertrykking. Som lærarar fordømmer vi drap på born og andre skuldlause.»

Les uttalelsene her – og her.

«Vi utdanner Norge»

Når det gjelder det politiske dokumentet «Vi utdanner Norge», så ble det også betydelig redigert, og en rekke spennende vedtak ble fattet.

Vurdering i skolen

Forbundet har blant annet vedtatt en ny helhetlig vurderingspolitikk. Tillit til lærernes profesjonskompetanse og faglighet, samt hensynet til barn og elevers læringsmotivasjon, var sentrale tema i debatten. Et av vedtakene er å avskaffe nasjonale prøver. 

Les mer om den saken her.

I tillegg slår organisasjonen fast at standpunktvurdering og eksamen må videreutvikles, sammen med eventuelle andre former for sluttvurdering, slik at de samlet sett gir en helhetlig vurdering av eleven og utfyller hverandre på en bedre måte enn i dag. 

Det ble også vedtatt at god og forsvarlig vurdering avhenger av lærere med godkjent lærerutdanning som oppfyller minstekravene til kompetanse i faget. Sensorer til sentralt gitt eksamen må få obligatorisk opplæring i sensorarbeidet. Det slås fast at inntaksordninger til videregående opplæring ikke må bidra til unødvendig karakterpress og stress for elevene, samt at Utdanningsforbundet skal utvikle en helhetlig politikk for kunstig intelligens. 

Samlet sett skal vurderingspraksiser være tilpasset alder og utvikling hos elevene, og ha trygghet, trivsel og mestring som viktige mål. Elever skal oppleve aksept for å prøve og feile, uten at de opplever at de aldri blir gode nok. 

Ønsker å utrede eget kapittel for skolelærerne

Mange av delegatene var også opptatte av lønn, og den svake lønnsutviklingen lærerne har hatt over tid. Derfor ble det etter en grundig debatt åpnet for å utrede eget kapittel for lærerne, noe som kan gjøre det mulig å styre egen lønnsmasse i større grad. 

Les mer om saken her.

Vil ha ny praktisering av frontfaget

Landsmøtet ble også enig om å kreve en annen praktisering av frontfaget. Mens deler av privat sektor stikker fra, har offentlige ansatte blitt holdt strengt innenfor frontfagsrammen.

Les mer om saken her.

Lærerrollen og laget rundt 

Lærerrollen var naturlig nok også noe som opptok landsmøtet. I kjernen av lærerkompetansen ligger det at alle barn, unge og voksne i utdanning skal oppleve tilhørighet i et trygt og godt psykososialt miljø. Læreren trenger likevel støtte fra andre yrkesgrupper både i og utenfor egen barnehage og skole for å kunne ivareta sitt ansvar til det beste for barn, unge og voksne.  

– Forventningene til lærerrollen er mange, og de overskrider det som er reelt mulig å få til, sa sentralstyremedlem Siri Skjæveland Lode, da hun la fram saken om lærerrollen og laget rundt.   

– Vårt mandat og det profesjonsetiske ansvaret vi har tatt på oss, ligger fast. Samtidig har lærere hverken kompetanse eller kapasitet til å løse alle de samfunnsutfordringene vi står overfor.

Derfor er det behov for å definere og ramme inn lærerrollen, samtidig som det tydeliggjøres hvilket behov lærere har for støtte fra det profesjonelle fellesskapet som utgjør laget rundt barnehagebarn, elever og voksne i utdanning.

Det ble slått fast at lærerprofesjonen skal ha en særskilt rolle i å sikre en hensiktsmessig og forsvarlig avklaring av hvilke oppgaver profesjonen har ansvar for, og hvilke oppgaver ledere og lærere trenger støtte fra andre yrkesgrupper for å løse.  

Disse avklaringene skal skje både gjennom partssamarbeidet, i samarbeid med de andre yrkesgruppene, og med respekt og anerkjennelse for andre profesjoners kompetanse. Tilstrekkelig bemanning, tid og gode økonomiske rammevilkår er avgjørende for å få dette til.  

Det ble også vedtatt at Utdanningsforbundet vil arbeide for betydelige strukturelle og finansielle endringer i støttesystemet, med mål om at alle med behov for mer spesialisert oppfølging skal få tilgang på rask og kompetent hjelp tilpasset den enkeltes behov. 

Mer relevante lærerutdanninger

Hva mener Utdanningsforbundet skal til for å gjøre lærerutdanningene mer relevante? Det var spørsmålet i saken om mer relevante lærerutdanninger.

– Med mer overordnede rammeplaner, lavere budsjett og større armslag for universitet og høyskoler er det stor fare for at utdanningene blir skadelidende. Samtidig faller søkertallene. Da må de som utdannes være sterke profesjonsutøvere.

– Gode lærere virker rekrutterende til utdanningen og til yrket, sa sentralstyremedlem Ida Næss Hjetland da hun la fram sentralstyrets forslag.

Landsmøtet kom med en rekke forslag til hvordan Utdanningsforbundet kan jobbe for å gjøre lærerutdanningene mer relevante og flere av disse ble en del av den nye «Vi utdanner Norge». 

Det ble vedtatt at Utdanningsforbundet skal arbeide for å videreutvikle de profesjonsfaglige elementene, styrke de praktiske-estetiske fag, den faglige kjernen og bredden i lærerutdanningene og relevansen for yrkesutøvelse. 

I tillegg ble det besluttet at studenter ikke bør inngå i grunnbemanningen mens de er i praksis. Dette er et problem flere steder i dag. 

Samlings- og nettbaserte lærerutdanninger, som det er blitt flere av, skal ha overvekt av fysisk oppmøte, fordi dette er vesentlig for den profesjonsfaglige utøvelsen.

Landsmøtet besluttet også at Utdanningsforbundet skal være til stede på de lokale og nasjonale arenaene der beslutninger om lærerutdanningen fattes, og at forbundet skal delta aktivt i evalueringene av lærerutdanningene.

For første gang vedtok også landsmøtet at kunnskap om og synliggjøring av nasjonale minoriteter og urfolk må være en sentral del av alle lærerutdanninger. 

Vil verne lærertittelen

(Avsnitt endret og oppdatert 10. november)

Landsmøtet vedtok videre at det ønsker vern av lærertittelen. Det var sentralstyremedlem Simon Malkenes som la fram saken.

Lærerutdanningsprogram på bachelornivå må være innrettet slik at studentene kan gå videre fra en bachelorgrad til en mastergrad, og også kvalifisere seg for studium på doktorgradsnivå. For å tydeliggjøre hva som er godkjent lærerutdanning, vil Utdanningsforbundet utrede om det bør opprettes nye akademiske grader med verna tittel.

Et vern av lærertittelen kan bidra til at bare personer med fullført og bestått lærerutdanning kan kalle seg lærere, og kan utøve læreryrket.

Det er behov for en videre utredning av hvordan et vern av yrkestittelen lærere i barnehage, skole og voksenopplæring kan sikres gjennom mulige ordninger. Både prosessen og eventuelle ordninger må sikre god involvering og forankring i organisasjonen, og må ha legitimitet i lærerprofesjonen.

Pensjonsvedtak

Landsmøtet behandlet flere forslag om pensjon til «Vi utdanner Norge», og vedtok blant annet at Utdanningsforbundet skal jobbe for å begrense effekten av levealdersjusteringen og å evaluere den. Levealdersjusteringen av pensjonene har nemlig svært uheldige konsekvenser for mange arbeidstakere, blant annet svært mange av Utdanningsforbundets medlemmer, og må fjernes.

Dessuten vil Utdanningsforbundet jobbe for at pensjonsalderen i Norge ikke heves, at sensorgodtgjøring blir pensjonsgivende og at fellesordningen for AFP bør utvides slik at Utdanningsforbundet kan få tilgang på de avtaleområder der vi ikke får det i dag.

Stort engasjement rundt voksenopplæringen

Mange i landsmøtesalen på Lillestrøm var opptatt av hvilken plass våre medlemmer i voksenopplæringen skal ha i organisasjonen.

Landsmøtet bestemte til slutt at sentralstyret i Utdanningsforbundet er forpliktet til å oppnevne et nasjonalt nettverk for voksenopplæring.

Les mer om saken her.   

Kontingent uendret

En annen sak, riktignok ikke en del av «Vi utdanner Norge», som mange medlemmer naturlig nok er meget opptatt av, er kontingentsatsene. Noen småjusteringer ble gjort, men i all hovedsak bestemte landsmøtet seg for at de skulle bli uforandret. 

Det betyr at vanlig kontingent vil være på 1,25 prosent av brutto lønn, men maks 815 kroner i måneden. Minimumssatsen ble satt til 80 kroner måneden. 

Les mer om saken her.

Fornøyd, avtroppende leder

Steffen Handal var godt fornøyd med landsmøtet da han oppsummerte det på slutten av torsdagen. 

– Dette har vært et svært godt landsmøte. Det er en sterk og samlet organisasjon som nå er godt forberedt for en ny fireårs periode. Vi har hatt mange gode debatter og gjort en rekke viktige vedtak. Spesielt er jeg glad for at vi gikk inn for å kreve en ny praktisering av frontfaget, og at vi samtidig gikk inn for å utrede nye, tariffpolitiske virkemiddel og å fjerne nasjonale prøver.

– Jeg er svært trygg på at den nye ledelsen vil følge godt opp de vedtakene som er gjort, og at dette vil være en god veiviser for utformingen av morgendagens politikk. Jeg ønsker den nye ledelsen lykke til. De har sammen med det nye sentralstyre stor støtte i organisasjonen, sier avtroppende leder Steffen Handal.