I mars lanserte Arbeidstilsynet en kampanje rettet mot skoleeiere og andre ansatte, som en del av en omfattende veiledning i undervisningssektoren.

Bakteppet er dystert: Hele 9 av 10 skoler tilfredsstilte ikke kravene til å forebygge vold og trusselhendelser ved tilsyn i 2019. Mange ansatte får heller ikke god nok opplæring og øvelse i hvordan vold og trusler på jobb skal forebygges og håndteres.

– Det er et stort potensial for forbedring, sier Ingri Litleskare, seniorrådgiver i Arbeidstilsynet.

Viktig med anerkjennelse

Det er rektorene som har ansvaret for arbeidsmiljøet på hver enkelt skole. Men Arbeidstilsynets klare inntrykk er at de i dag blir sittende for alene med dette arbeidet. Derfor henvender Arbeidstilsynet seg nå særlig til skoleledere i sin kampanje.

– Rektorene trenger gode systemer for å kunne jobbe godt med dette på sine egne skoler. For å få til dette trenger de også støtte for at det er viktig å bruke tid på denne tematikken. Derfor må skoleeierne i større grad anerkjenne at vold og trusler er en utfordring, sier Litleskare.

For å jobbe godt med problematikken er kartlegging og risikovurdering en nøkkel: Når kan uønskede hendelser skje – og i hvilke situasjoner? Det er også avgjørende at skolene har et fungerende avvikssystem, og at tillitsvalgte og verneombud formidler hva de ansatte står i.

– Vi trenger at det skjer flere ting på en gang hvis vi skal få til en endring. Det må jobbes systematisk administrativt. Kunnskapen må ut på den enkelte skole. Og så må selve jobben gjøres på skolen. Den er det rektor, som er arbeidsleder på skolen, som må gjøre, sammen med partene på arbeidsplassen. Men for at dette skal kunne skje, trenger de både systemene, kunnskap om regelverket, og støtte og anerkjennelse høyere opp i systemet, sier Litleskare.

Strekker seg langt

Flere lærere og andre skoleansatte har stått fram og fortalt at de har vært utsatt for vold og trusler på jobben de siste årene. Det er også en gjennomgangsmelodi at de føler seg at de ikke får tilstrekkelig med støtte. Ingen skal stå alene med utfordringer som dette, understreker Litleskare.

– Mange opplever skam og utilstrekkelighet og tenker at når man er pedagog, skal man håndtere alle typer følelser og sinnsstemninger. Da er det også lett å oppleve at man har mislykkes i rollen sin hvis man opplever vold eller trusler. Det kan gjøre terskelen høyere for å si ifra og føre til at det utvikler seg en kultur der den enkelte lærer sitter igjen alene med dette, sier hun.
 
På mange måter er det naturlig at de ansattes blikk er rettet mot eleven og læringsmiljøet. Opplæringsloven slår fast at skolene er forpliktet til å ivareta elevenes skolemiljø. Samtidig skal arbeidsmiljøloven sikre at alle ansatte vernes mot vold og trusler så langt det er mulig. Da må også de ansatte få oppfølging, understreker Litleskare og gir et eksempel:

– Hvis ansatte har blitt utsatt for ganske grove hendelser, er det lett å se for seg at eleven som har stått bak hendelsen har det vanskelig. Da trenger gjerne eleven å bli ivaretatt, og dette sørger gjerne skolen for. Det er bra, men det skal ikke være enten eller. Den ansatte skal også ivaretas.

Et praktisk arbeid

I forbindelse med den nye kampanjen har Arbeidstilsynet snakket med mange tillitsvalgte, verneombud, rektorer og ansatte. Litleskare sier at de fleste opplever at de har etablert et godt samarbeid mellom partene på skolen, som også kan omfatte arbeidet mot vold og trusler. Likevel er det altså få som jobber systematisk med å forebygge vold og trusler.

– De har ofte etablerte fora og arbeidsmiljøgrupper. Men de opplever kanskje at det er kunnskapshull rundt arbeidet med vold og trusler og at det er vanskelig å få dette til i praksis.

Det er noe annet å jobbe praktisk med arbeidsmiljøet på arbeidsplassen enn å diskutere utfordringene mer generelt, påpeker Litleskare.

– Den teoretiske diskusjonen kan fort bli litt abstrakt: Er det foreldrenes holdninger vi burde ha gjort noe med? Er det kanskje samfunnsutviklingen? Å ta dette ned til hvordan man skal gjøre det her hos oss, med de rammene og den situasjonen vi har, kan faktisk være lettere tilgjengelig, så lenge vi sørger for skolene har nok kunnskap og verktøy til å håndtere dette.

Vil tette kunnskapshull. – Den opplæringen og den øvelsen som skolene skal ha på plass må ta utgangspunkt i risikovurderingen hver enkelt skole har gjort. Hvis denne vurderingen mangler, oppstår det fort en følgefeil, der man heller ikke får jobbet videre med dette, sier seniorrådgiver Ingri Litleskare.

Samarbeider med kommune

I tillegg til veiledningskampanjen har Arbeidstilsynet varslet at de i løpet av året vil veilede om rutiner og gi opplæring i hvordan de ansatte skal håndtere vold og trusler. Som en del av dette arbeidet har Arbeidstilsynet innledet et nytt samarbeid med en «pilotkommune» i Trøndelag.

– Vi har bedt kommunen om å invitere arbeidsmiljøgruppene på de ulike skolene til å gjennomføre en e-læring med grunnleggende opplæring om risikovurdering. Så skal vi komme ut til skolene for å gi en halv dags veiledning, der vi kan se på hvordan de vil løse dette: Hvordan kan de sette inn tiltak og få systematikken på plass? sier Litleskare.

Dersom samarbeidet fungerer etter hensikten, vil opplegget også kunne tilbys andre. Det kan også være en anledning til å øke forståelsen for nytteverdien i å jobbe systematisk med forebygging.

– Det er veldig viktig at forebygging av vold og trusler ikke blir en ren plikt, at det ikke blir en slags sjekkliste som skal gjennomgås, men at man skjønner hvorfor dette arbeidet skal gjøres, sier hun. 

Arbeidstilsynet tar imot innspill fra tillitsvalgte, verneombud og andre som mener at tilsyn er nødvendig. Hvis du opplever kritikkverdige forhold på arbeidsplassen din, og lurer på om du skal tipse Arbeidstilsynet om dette, kan du lese mer informasjon på Arbeidstilsynets tips-side.