Avtalen er inngått etter forhandlinger mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet, KS, Spekter, Unio, LO, YS og Akademikerne.

De som har særaldersgrense, får et livsvarig særalderspåslag som skal sikre pensjonen når de går av tidligere enn de som har vanlig aldersgrense.

Satsene blir slik:
Særalderspåslaget er henholdsvis 5,8 prosent for de som har særaldergrense 65 år, 6,5 prosent for grensen på 63 år og 7,7 prosent for de som har særaldergrense 60 år.

– Gjennom disse forhandlingene har vi oppnådd bedre rettigheter for de med særaldersgrenser, enn det som lå i den midlertidige ordningen for særalderspensjon fra 2020 og tilbudet som ble gitt i 2020, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

Det er nå viktig at arbeidsgiverne i offentlig sektor jobber aktivt med arbeidsmiljøet. De må tilrettelegge jobbene slik at offentlige ansatte kan stå i arbeid.

Se mer om beregninger her

Pensjonsavtalen av 3. mars 2018

2018-avtalen utsatte spørsmålet om alderspensjon til de som har særaldersgrense, og i følge den skal ordningen tilpasses den nye påslagsmodellen som er vedtatt for de som er født i 1963 eller er yngre.

I 2018 ble det inngått avtale om ny, offentlig tjenestepensjon. Er du født i 1963 eller er yngre, får du opptjening i ny tjenestepensjon fra 2020 på toppen av folketrygden, ny livsvarig AFP og opptjente rettigheter fra dagens offentlige tjenestepensjonsordning. Den nye tjenestepensjonen kalles en påslagsordning og likner på opptjeningsmodellen i Folketrygden.

Levealdersjustering vedtatt i 2011

Stortinget innførte med Pensjonsreformen levealdersjustering fra 2011 for alle. Den nye avtalen innebærer at særaldersgrensene levealder-justeres. Det vi at de vil øke med om lag ett år per tiår.

Ny prosess

Spørsmålet om hvem som skal ha særaldersgrense gjenstår. Den avtalen som er inngått nå gjelder bare pensjonsreglene til de som har særaldersgrense. Spørsmålet om hvem som skal ha særaldersgrense i framtida skal behandles i en senere prosess.

Les hele avtalen på regjeringen.no

Se mer om pensjon