Det var i mars i år at et enstemmig kommunestyre i Nesodden fattet følgende vedtak:
«Kommunestyret ber kommunedirektør legge frem en sak som ser på muligheten for å gi lærere i kommunen et lokalt tillegg.»

Bakgrunnen er kjennelsen i Rikslønnsnemda i kjølvannet av den historisk lange lærerstreiken i fjor. 27. september 2022, dagen streiken ble avsluttet med tvungen lønnsnemd, ble satt som skjæringspunkt for lærernes lønnsøkning i 2022.

Utdanningsforbundets forhandlingssjef mener Nesoddens politikere med vedtaket viser at de vil kunne bruke av potten som allerede var satt av til lærernes lønn i fjorårets lønnsoppgjør.

Penger på budsjettet

– Mange kommuner har gjort forsøk på å gi lærere i barnehage og skole lokale tillegg etter lærerstreiken. Kommunene hadde budsjettert for justert lærerlønn, og det er mulig å gi lokale tillegg. Men vi kjenner ikke til at det så langt har blitt slik, sier Skjefstad Andersen.

Hvordan saken ender i Nesodden er foreløpig ikke klart. I slutten av april, fattet kommunestyret et vedtak til om lokale tillegg, men ikke bare rettet mot lærere, og da mot stemmene til Venstre, SV, V og Rødt:

«Kommunestyret ber kommunedirektør om å legge frem en sak som ser på muligheten for å gi lokale tillegg, basert på Nesodden kommunes arbeidsgiverstrategi 2018-2023 og lønnspolitiske plan vedtatt 18.5.22, gjennom lønnsoppgjøret.»

Kommunedirektør Wenche Folberg skriver i en SMS til Utdanningsforbundet: «Vi forholder oss til begge vedtakene, så begge vedtak vil bli ivaretatt i saken»

– På Nesodden har det så langt endt i et vedtak til kommunedirektøren, uten at det ble tilknyttet streiken og avgjørelsen i nemda direkte. Det er bra, mener Skjefstad Andersen.

Forhandlingssjefen sier det er en rekke hjemler i tariffavtalen som stanser en direkte sammenheng med det som skjedde med tvungen lønnsnemd:

– Det er ulovlig å ikke forholde seg til det Rikslønnsnemda avgjør. Vi oppfordrer alle kommunepolitikere til å gå inn for lokale tillegg på generell basis. Det burde være en god valgkampsak for partier i alle kommuner å gi lærere lokale tillegg.

I september er det kommunestyre- og fylkestingsvalg i landet. Skjefstad Andersen viser til de stupende søkertallene til lærerutdanningene, som nylig ble kjent:

– Med det bakteppet er det ekstra svært viktig å bruke penger for å beholde de lærerne man faktisk har rundt om i kommunene. Og det er ekstra viktig å bruke penger ved ansettelse.

Her kan du lese mer om hva Rikslønnsnemdas kjennelse etter lærerstreiken i fjor innebærer.  Både Utdanningsforbundet og KS, som er arbeidsgiversiden, mener at lærerne står fritt til å forhandle lønn lokalt, og Utdanningsforbundet har informert medlemmene om retten til lokale forhandlinger.  Dette har også vært diskutert i flere kommuner etter den lange lærerstreiken som ble stanset av regjeringen.

– Rekruttere og beholde

Vedtaket fra mars i Nesodden kommunestyre kom opprinnelig fra Venstre.

– Virkningspunktet for ny lærerlønn etter streiken og tvungen lønnsnemd kunne like gjerne vært satt til 1.5. På kommunebudsjettet er det satt av penger til lærerlønn fra denne datoen. Med andre ord, så finnes pengene, sier venstrepolitiker Martin Apenes i kommunen.

– Vi i Venstre synes at disse pengene skal gå til lærernes lønn, og ikke til andre ting eller et fond, mener Apenes som sitter i skole- og oppvekstutvalget.

Utdanningsforbundets lokallagsleder Evelyn Farbrot synes det er positivt at et enstemmig kommunestyre fattet vedtaket som nå ligger på kommunedirektørens bord.
– Det er positivt at lokale politikere vedkjenner at det det er viktig å rekruttere og beholde lærere med lærerutdanning i Nesodden kommune. Vi må ta inn over oss at også lærere lever av lønna si, derfor er lønn et viktig virkemiddel for å rekruttere og beholde lærere, sier lokallagslederen.

Til lokalavisa Amta opplyser Farbrot blant annet at flere lærere i kommunen er demotiverte etter at fjorårets streik ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd.
– Mange svarer at de ser seg om etter andre yrker, sier lokallagslederen.

Kommunedirektør Folberg i Nesodden kommune kan ikke si når saken skal legges fram.

I årets kommuneoppgjør ble det som kjent gjennomslag for kravene fra Unio kommune.