Skolen må ta sitt ansvar for fornorskingspolitikken
– Vi er kjent med at skolen har spilt en sentral rolle i fornorskingen av samene. Da er det også selvsagt at skolen kan spille en vesentlig rolle for å motvirke dette nå, sier Utdanningsforbundets Thom Jambak.
Skolen må ta sitt ansvar for fornorskingspolitikken
– Vi er kjent med at skolen har spilt en sentral rolle i fornorskingen av samene. Da er det også selvsagt at skolen kan spille en vesentlig rolle for å motvirke dette nå, sier Utdanningsforbundets Thom Jambak.
Innen sommeren kommer Sannhets- og forsoningskommisjonen med sin rapport om fornorskningspolitikken og uretten som ble begått mot samer, kvener og norskfinner i Norge. Kommisjonen skal blant annet kartlegge virkningen av fornorskingspolitikken.
Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner ble oppnevnt i 2018 av Stortinget.
Kommisjonen ledes av Dagfinn Høybråten. Den vil legge fram sin rapport innen sommeren 2023. I mandatet står det at:
«Granskningens formål er å legge grunnlag for anerkjennelse av samers og kveners/norskfinners erfaringer i møte med norske myndigheters politikk, og de konsekvensene disse erfaringene har hatt for dem som grupper og individer»
Kommisjonen må gjennomføre tre oppdrag:
1. Det skal gjøres en historisk kartlegging som beskriver norske myndigheters politikk og virksomhet overfor samer og kvener/norskfinner både lokalt, regionalt og nasjonalt.
2. Virkningene av fornorskingspolitikken skal undersøkes. Kommisjonen skal se på hvordan fornorskingspolitikken har påvirket majoritetsbefolkningens syn på samer, kvener/norskfinner og undersøke betydningen av fornorskingen frem til i dag.
3. Foreslå tiltak som bidrar til videre forsoning.
– Vi er kjent med at skolen har spilt en helt sentral rolle i fornorskingen av samene. Da er det også selvsagt at skolen kan spille en helt vesentlig rolle for å motvirke dette nå, sier leder av samisk utvalg i Utdanningsforbundet Thom Jambak.
Opplever hetsing og diskriminering
Han er spent på hvilke funn Sannhetskommisjonen vil legge fram.
– Vi tror det er mye vi ikke vet, som storsamfunn. Og kan vi være sikre på at fornorskingen er et tilbakelagt fenomen? Uansett vet vi at det fremdeles er slik at samer opplever hetsing, utestengning og diskriminering i Norge i dag, sier Jambak.
For å lykkes med forsoningen, blir det helt nødvendig å erkjenne at fornorskingen har skjedd og hvilke traumatiske opplevelser det samiske folket ble påført, mener Jambak.
Vi tror skolen vil bli tilkjent et betydelig ansvar for hva som skjedde.
Thom Jambak, leder av samisk utvalg i Utdanningsforbundet
– Vi tror skolen vil bli tilkjent et betydelig ansvar for hva som skjedde. Lærere var delaktig, selv om det lå politiske vedtak bak. Desto viktigere at utdanningsvilkårene for de samiske barna i dag blir tillagt like stor vekt som for de norske barna. For det er fremdeles en vei å gå, sier Jambak som også er sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet.
Utdanningssektoren har ansvar
Det samiske har fått en tydeligere plass i norsk skole etter Fagfornyelsen, noe som innebærer at alle elever i norsk skole skal lære mer om den samiske kulturen og historien.
– Dette gir skolen en gylden anledning til å formidle kunnskap om det samiske, men også om tankesettet bak fornorskingen. Dette er helt nødvendig kunnskap for barn og unge. De må forstå hvorfor slik systematisk diskriminering og trakassering kunne finne sted. Men det er også viktig i dagens kontekst. Rasisme og diskriminering er dessverre en del av hverdagen for mange i Norge, også nå. Dette har utdanningssektoren at ansvar for aktivt å motvirke, avslutter Thom Jambak.
Samenes nasjonaldag, 6. februar, feires til minne om det første samelandsmøtet som ble holdt i Trondheim i 1917. Dagen markerer fellesskapet på tvers av landegrensene på Nordkalotten. Samefolkets dag eller samenes nasjonaldag markeres i Norge, Sverige, Finland og Russland. I Norge utgjør fest og aktiviteter for barn og unge en sentral del av feiringen. I regi av skoler og barnehager gjennomføres gjerne samiske tema og prosjekt i dagene før nasjonaldagen, og på selve nasjonaldagen blir det stadig mer vanlig med høytidelig feiring og fest. Selve feiringen består gjerne i å pynte seg i samiske kofter, ulike former for kulturinnslag og et samlende måltid som ramme. Dagen ble offisiell flaggdag i Norge i 2004.
Medlem i sentralstyret