Kravet fra Unio og sju andre organisasjoner tar utgangspunkt i regjeringens anslag på lønns- og prisveksten for 2023 i Revidert nasjonalbudsjett på henholdsvis 5 ¼ prosent og 5,4 prosent.

Les hele kravet her

I tillegg skal det etterreguleres for lavt anslått lønns- og prisvekst i fjorårets trygdeoppgjør på henholdsvis 0,6 prosent og 2,4 prosent.

Se også saken: Store forventninger til årets trygdeoppgjør

Over 8,5 prosent økning

Den kraftige etterreguleringen gjør at grunnbeløpet på årsbasis skal økes med 5,88 prosent, alderspensjonene med 6,91 prosent på årsbasis og med hele 8,53 prosent fra 1. mai.

– Men vi må fortsatt huske at vi underregulerer pensjonene med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Når prisveksten anslås om lag like høy som lønnsveksten nulles denne underreguleringen ut i år. I tillegg er etterreguleringen fra i fjor rekordstore. Til sammen gir dette den høye reguleringen i årets trygdeoppgjør. Jeg legger til grunn at regjeringen i år holder seg strikt til det nye reguleringssystemet. Noe annet ville være overraskende etter statsministerens tale på 1. mai, sier Unios sjeføkonom Erik Orskaug.

Trygdedrøftingene er i gang i dag og varer til 23. mai

Trygdeoppgjøret styrer hvordan grunnbeløpet i folketrygden og en rekke pensjoner blir regulert. Grunnbeløpet i folketrygden, også kjent som G, brukes til å beregne og regulere både pensjoner og trygdeytelser.

Grunnbeløpet – G- er et nøkkeltall for mange ytelser fra det offentlige. Grunnbeløpet fra 1. mai i fjor ble fastsatt til 111 477 kroner.

Se alt om pensjon her