Årets søkertall til universitet og høyskoler ble presentert i dag, 24. april. Tallene viser en dramatisk nedgang i søkertallene til alle lærerutdanningene. De fire siste årene har det vært nedgang i søkere med lærerutdanning som førstevalg, og totalt er det 21,9 prosent færre som ønsker å starte på en av disse utdanningene i år sammenliknet med fjoråret.

– Dette er svært dramatisk og bør bekymre både politikere, KS og foreldre. Vi har lenge advart mot svikt i søkertall og rekrutteringen til læreryrkene. Vi kan slå fast at det har gått fra vondt til verre, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.

Mer om årets søkertall: Flere velger økonomi og IKT – færre vil bli lærer (regjeringen.no)

Frykter lærerkrisen vil forsterkes

Med disse tallene på bordet, frykter han at lærerkrisen vil forsterke seg.

– Med mindre vi nå ser politisk handling og en arbeidsgiver som verdsetter lærerutdanning, er jeg redd det vil bli færre lærere med lærerutdanning i norske klasserom framover. Det er veldig alvorlig. Vi trenger at flere, ikke færre, velger et av de viktigste og beste yrkene i landet.

Nesten en av fem (18,8 prosent, SSB 2021) som underviser i grunnskole og videregående i dag gjør det uten godkjent lærerutdanning.

Les mer om lærermangelen på våre valgsider: Valg 2023: Bare lærere er lærere

– Hvorfor skal ungdom søke en femårig lærerutdanning når KS holder på at du ikke trenger det for å få jobb som lærer, spør Handal.

Det mangler i dag 2600 barnehagelærere for å oppfylle dagens norm for barnehagelærere. Nesten hver tredje barnehage mangler barnehagelærere.

– Nedgangen i søkningen til barnehagelærerutdanningen er om mulig enda mer dramatisk enn til grunnskolelærerutdanningene, sier Handal. Dette er fordi studiet også hadde en nedgang på 25 prosent i fjor.

I de fleste av utdanningene er det flere søkere enn det er studieplasser, men til både barnehagelærerutdanningen og til lærerutdanningen for trinn 5-10 er det færre søkere enn det er plasser.

– Vi vet at når søknadene skal behandles, pleier flere av søkerne ikke å være kvalifisert for studiet de har søkt opptak til, vi vet at mange møter ikke opp ved studiestart og at mange faller fra underveis i studiet. De lave søkertallene kan dermed med stor sannsynlighet føre til at vi kommer i samme situasjon som i år at det står mange plasser tomme, advarer Handal.

Må se handling

Han mener vi allerede vet ganske mye om årsakene til at søkertallene synker, og hva som skal til for å bedre situasjonen.

Hvis vi skal løse denne krisa må vi nå se handling. Steffen Handal

Han peker på flere mulige tiltak han mener må på plass allerede før sommerferien.

– Lønna må stå i forhold til utdanningen og lærerne må ha en lønnsutvikling på linje med andre med tilsvarende utdanningsnivå i samfunnet. Derfor må vi få på plass et lønnsoppgjør som sikrer en prioritering av lærerne, spesielt de med lengst utdanning og lang erfaring, som har tapt mest i forhold til andre de siste årene. Lønn er rekrutterende, sier han.

Lærerutdanningen må verdsettes bedre

Flere har hevdet at lærerstreiken i fjor høst har påvirket søkertallene. Han tror ikke streiken i seg selv er årsaken, men at grunnlaget for streiken påvirker unges studievalg: At lønns- og arbeidsvilkårene rett og slett ikke er gode nok og at arbeidsgiverorganisasjonen KS ikke verdsetter lærerutdanning.

KS har over flere år valgt å gjøre lærerne til lønnstapere, samtidig som de har snakket ned betydningen av lærerutdanningene. Steffen Handal

– De lærerne som jobber i skole og barnehage i dag har ikke tillit til KS. Det er klart at de som vurderer å søke seg til lærerutdanninger snakker med de som allerede er i lærerjobb. Og selv om mange lærere og barnehagelærere fortsatt elsker jobben sin, tipper jeg at mange vegrer seg for å anbefale yrket for ungdom, fortsetter Handal. Det synes han er trist.

Han mener det er viktig å peke på at lærerne trenger arbeidsgivere og myndigheter som vedsetter betydningen lærerutdanningen og den kompetansen som lærerutdannede lærere har. Lærere må også ha tid til å gjøre den jobben som trengs i møte med barnehagebarn og elever.

– Læreres frustrasjon over å stå i et yrke der de ikke har rammer til å gjøre det de vet må til må tas på alvor. Ikke bagatelliseres.

Bakdøra må lukkes

Akkurat nå behandles ny opplæringslov i Stortinget. Her har myndighetene muligheten til å vise at de faktisk verdsetter lærerutdanningene.

Politikerne har gjennom opplæringsloven mulighet til å slå fast at for å være lærer må du ha en lærerutdanning. Bakdøra inn i læreryrket må lukkes. Steffen Handal

Det vil være det viktigste tiltaket for å bygge status for lærerprofesjonen.

– Partier som ikke vil lovfeste dette kravet vil undergrave betydningen av lærerutdanning og bidra til den negative trenden vi har sett de siste årene.
Han trekker også fram at revidert statsbudsjett i mai kan bedre ressurssituasjonen i skole og barnehage, slik at arbeidsforholdene oppleves som bedre.

– Vi forventer at regjeringen tar stilling til våre forslag og kommer med sine egne tiltak for å nå målene i Hurdalsplattformen om en bred satsning på å rekruttere og beholde lærere. Jeg er lei av vente-og-se holdningen rundt lærermangelen i Norge. Vi trenger handling, sier Handal.

Bemanningssituasjonen i barnehagene må løses

For andre år på rad er det altså nedgang i søkertallene til barnehagelærerutdanningen. Å øke andelen barnehagelærere har vært et av de viktigste målene for å heve kvaliteten i barnehagen, både for den forrige og den nåværende regjeringen. Dagens regjering vil øke andelen barnehagelærere til 60 prosent.

– Vi tror at for å få dette til, må vi gjøre flere ting på en gang. Det hjelper ikke å ha hårete mål om flere barnehagelærere og bedre bemanning, samtidig som det meldes om en kritisk bemanningssituasjon i barnehagen, hvor vi har eksempler på at barnehager må stenge fordi de ikke har nok ansatte på jobb. Uten at det settes av betydelige ressurser for å nå regjeringens egne ambisjoner for bemanningen i barnehagen, vil flukten fra barnehagelærerutdanningen og yrket fortsette, tror Handal.

Lærerutdanningene må gjøres mer relevante

Studiebarometeret har i flere år vist at studentene på lærerutdanningene er blant de som er minst fornøyde med studiet sitt. Studentene mener relevansen av utdanningen er for dårlig, at sammenhengen mellom praksisopplæringen og andre deler av utdanningen må styrkes og at praksisopplæringen må omfatte alle deler av læreryrket.

Dette har politikerne vært klar over i mange år uten å ta grep. Nå må det handling til.

– En del studenter opplever fremdeles praksisopplæringen som et lotteri. Noen er heldige og får en god praksisperiode, mens andre ikke er like heldige. Denne uheldige variasjonen må vi gjøre noe med. Lærerutdanningene er kostbare utdanninger og kvalitet koster. Regjeringen må sørge for god nok finansiering av lærerutdanningene, sier Handal.

Les vårt faktaark om fjorårets søkere og uteksaminerte kandidater: Lærerutdanningene – møtte og uteksaminerte kandidater 2022