Det er tid for de minste!

I dag er det mange barnehager som ikke driver i tråd med loven, de må velge hvilke deler av lovverket som må brytes.

I valgkampen hørte vi lite om den krisen som utspiller seg i mange norske barnehager. En bemannings- og kompetansekrise som gjør at mange barns tilbud er redusert til tilsyn.

Statsråden har kort tid på å gjøre noe med situasjonen. Foreløpig er det lite som minner om handling.

Manglende bemanning og kompetanse

I flere år har barnehageansatte fortalt om en hverdag hvor bemanningen ikke strekker til. Det er stor slitasje på de ansatte, som opplever at de ikke får gjort en god nok jobb.

Sykefraværet er urovekkende høyt, og barnehagelærere forlater arbeidslivet alarmerende tidlig. De som slutter oppgir bemanningssituasjonen som hovedårsak, de kan ikke lenger stå inne for tilbudet til barna. Disse forholdene er etter hvert grundig dokumentert.

Slitasjen på de ansatte er symptomer på et enda større problem, nemlig at barn ikke får det tilbudet de trenger og har krav på. Det er utopisk å tro at barnehagen kan følge opp alle barns utvikling, eller sikre et godt psykososialt miljø, når bemanningen er mangelfull.

Jeg vil gå så langt som til å si at mange barnehager i dag ikke driver i tråd med loven, eller at de må velge hvilke deler av lovverket som må brytes.

Resultatet blir uansett at mange barn ikke gis tilstrekkelig støtte i sin utvikling, eller ikke blir inkludert i gode fellesskap sammen med andre barn.

Dette er et problem som nyvalgte lokale politikere må gjøre noe med, men det er også et nasjonalt anliggende – en problemstilling statsråd, Tonje Brenna, ikke kan lukke øynene for. At rammene i sektoren gjør det umulig å overholde det nasjonale lovverket, er hennes ansvar.

Hva loven krever av en barnehage

Når foreldre leverer barna sine i barnehagen skal de være trygge på at personalet har kompetanse og tid nok til å støtte og fremme barnas trivsel og allsidige utvikling – barna skal ikke bare passes.

Barnehageloven bygger på en forutsetning om at barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. I rammeplanen utdypes dette, med krav om at barnehagens innhold skal planlegges, vurderes og tilpasses barnas interesser og behov.

En ny undersøkelse i kommunale barnehager (UDF 2023) viser at bare 13 prosent av barnehagelærerne opplever at de har tid til pedagogisk planlegging og vurdering.

Dobbelt så mange opplever at de sjelden eller aldri får mulighet til å drive det pedagogiske arbeidet som forventes av dem.

Den aller viktigste grunnen til dette er at det ikke er bemanning nok i barnehagen. Uten pedagogisk planlegging og vurdering reduseres barnehagen til rent tilsyn, og barnehageloven brytes.

Som ett eksempel kan nevnes at barnehageloven i 2020 ble utvidet med et nytt kapittel som omhandler barnehagens psykososiale miljø. Dette kapittelet skaper en forventning om at barnehagen blant annet skal forebygge og hindre krenkelser og utestenging mellom barn.

Å innfri slike forventninger, krever både kunnskap og tid til pedagogisk arbeid. For hva er akseptabelt i en relasjon mellom to treåringer? Hvor går grensa mellom sunne konflikter og krenkelser for små barn?

Arbeidet med barnehagens psykososiale miljø forutsetter at barnehagelærere med pedagogisk innsikt har nok tid sammen med barna, nok tid til veiledning av det øvrige personalet, og nok tid til samarbeid med eksterne fagmiljøer og med foreldre.

Denne tiden er det mange barnehagelærere som ikke har i dag, fordi barnehagen mangler bemanning og kompetanse. Dette er eieres ansvar – enten eier er offentlig eller privat.

Og i siste instans er det politikerne som må sørge for at alle barnehagene kan oppfylle loven.

Regjeringen har sett problemet, men det må løses nå!

Mye tyder på at problemet er oppfattet av regjeringen, som både har ambisjoner om å bedre bemanningen og å løfte andelen barnehagelærere til 60 prosent innen 2030.

Det er vel og bra, men foreløpig ser vi lite som tyder på at regjeringen ønsker å omsette sine mål til handling. I noen kommuner har derimot politikerne satt i gang tiltak og prosjekter som skal styrke bemanningen. Det er bra, men dessverre ikke nok.

Barna dette angår, har ikke stemmerett verken i kommune-, fylkes- eller stortingsvalg. Deres behov forsvinner ofte til fordel for dem som har både en stemme i debatten og rett til å stemme.

Det er på tide å kreve at både lokale politikere og regjeringen toner flagg og forteller hva de vil gjøre. Nå er det tid for de minste! I morgen kan det være for sent.

Kronikken stod på trykk hos TV2 03.10.2023.

Sitert

Avbildet: Steffen Handal
Steffen Handal

leder av Utdanningsforbundet