Barnehagelærerne i de kommunale barnehagene får verken brukt den avsatte planleggingstiden eller tatt igjen tapt planleggingstid, viste Utdanningsforbundets rapport «Når plantid bare er en plan» (2023).

Kun 13 prosent av barnehagelærerne i KS-området får som hovedregel gjennomført planleggingstiden sin, og kun åtte prosent av dem får igjen mesteparten eller all tapt planleggingstid.

– I realiteten betyr dette at barnehagene ikke oppfyller samfunnsmandatet slik Rammeplanen for barnehagen krever. Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som forutsetter avsatt tid til planlegging av det pedagogiske arbeidet, sier Utdanningsforbundets forhandlingssjef Aina Skjefstad Andersen.

Forhandlingene om arbeidstidsavtalen for barnehage startet i Kommunenes hus onsdag 13. desember og skal etter planen avsluttes før jul.

– Det er det pedagogiske arbeidet, utført av barnehagelærere, som gjør barnehagen til en barnehage. Retten til tap av avsatt planleggingstid må derfor innlemmes i dagens arbeidstidsbestemmelser, understreker forhandlingssjefen.

Her er vårt krav: Krav I Forhandlinger SFS2201 Kl 11

Tiden skal brukes til pedagogisk planlegging

Dagens arbeidstidsavtale gjelder fram til 31. desember 2023. Avtalen, SFS 2201 Arbeidstid barnehage, er en særavtale som regulerer arbeidstid for barnehager, samt skolefritidsordninger, skole og familiebarnehager.

Du kan lese den her:

SFS2201 Arbeidstid barnehage

Rapporten «Når plantid bare er en plan» dokumenterer også at færre enn 1 av 10 bruker planleggingstiden til det den er ment for. Blant annet bruker over 46 prosent av barnehagelærerne i undersøkelsen planleggingstiden til administrative oppgaver.

– Dette går utover aktiviteter og prosjekter for barnegruppa, tilrettelegging for og oppfølging av enkeltbarn og vurderingsarbeid. Derfor krever vi en presisering i dagens avtaletekst om at tid til planlegging skal brukes til pedagogisk planlegging, understreker Skjefstad Andersen.

Foreslår partsarbeid om livsfasetiltak

Barnehagens utfordringer er godt dokumentert gjennom forskning, statistikk og andre undersøkelser. Disse knytter seg til blant annet lav avgangsalder, synkende rekruttering til yrket og høyt sykefravær.

– Vi mener derfor at gode livsfasetiltak kan ha betydning for rekruttering til yrket, en god inngang og en god utgang fra yrket. Partene i arbeidslivet har et godt grunnlag for å utarbeide og etablere livsfasetiltak som er særlig tilpasset barnehagesektoren på basis av det vi allerede vet, forklarer forhandlingslederen.

Vi krever derfor: «Et partssammensatt utvalg som gjennom ny forskning og relevante erfaringer fra barnehagenes praksisfelt drøfter og foreslår livsfasetiltak tilpasset barnehagesektoren. Utvalgets arbeid skal legges til grunn for neste reforhandling av SFS 2201.»