– Lærere er opptatt av å få høyere lønn, sa Steffen Handal da han tirsdag innledet til debatt om temaet behovet for nye tariffpolitiske virkemiddel og politiske mål på hovedorganisasjonsnivå.

Han var samtidig kjapp med å advare.

– Egen politikk kan stå i veien for å få bedre uttelling, advarte Utdanningsforbundets avgående leder.

Les hele vedtaket i saken her:

Sak 7.2.6 Behov for nye tariffpolitiske verkemiddel og politiske mål på hovudorganisasjonsnivå (pdf)

«En motpart som ikke har villet prioritere lærerne i skoleverket»

Derfor hadde han og sentralstyret lagt frem et forslag om å utrede eget lønnskapittel for lærerne.

«Slik situasjonen er i tariffområdet KS i dag, forhandler vi med en motpart som ikke har villet prioritere lærerne i skoleverket, og vi forhandler innenfor et system som gjør det mulig å prioritere andre grupper på bekostning av lærerne i skoleverket. Dette understreker både alvoret i situasjonen, og behovet for endringer.», het det i innstillingen, og videre:

«Sentralstyret mener at organisasjonen trenger nye tariffpolitiske virkemidler for å stanse mindrelønnsutviklingen til undervisningspersonalet i KS-området. For å unngå at andre gruppers lønnsvekst «finansieres» av våre lønnsmidler, slik vi har erfart i mange år, er vi avhengig av å både få kontroll over egen lønnsmasse og kontroll over fordeling av egen lønnsmasse.»

Vil stoppe kompetanseflukt fra barnehagene

Sentralstyret hadde samtidig pekt på at det kunne skape utfordringer for barnehagelærerne, noe flere av delegatene også tok opp i sine innlegg. Steffen Handal forsto bekymringen.

– Å utrede et nytt kapittel kan ikke bety at vi slår oss til ro med at barnehagelærerne har hatt en bra lønnsutvikling de siste årene.

– Livslønnen til barnehagelærerne er lavere enn andre grupper, minnet Utdanningsforbundets leder om.

Landsmøtet vedtok både å utrede nye tariffpolitiske virkemidler for å stoppe mindrelønnsutviklingen for lærere i skoleverket, samt at det er behov for nye tariffpolitiske virkemidler for å unngå kompetanseflukten fra barnehagene. Et annet viktig vedtak for medlemsgruppe barnehage var å formalisere og styrke uttelling for videreutdanning for barnehagelærere.

Den nye politikken som ble vedtatt i saken «Behov for nye tariffpolitiske verkemiddel og politiske mål på hovedorganisasjonsnivå» skal inn i «Vi utdanner Norge», det politiske dokumentet organisasjonen skal jobbe etter de neste fire årene.

Kompensasjon eller ikke kompensasjon?

Et annet tema som skapte stort engasjement i saken var hvorvidt det kommende sentralstyret skal jobbe for at den mindrelønnsutviklingen undervisningsansatte i skolen har hatt over tid, skal kompenseres for.

Sentralstyret hadde i sin innstilling foreslått å fjerne det, men etter en lang debatt kom redaksjonsnemnda tilbake med et forslag hvor det het at «Det må derfor vurderes utredes og vurderes nye tariffpolitiske virkemidler for å stoppe og for å kompensere for mindrelønnsutviklingen for undervisningsgruppene i skoleverket, og for å stoppe kompetanseflukten fra barnehagene.»

Steinar Strømsli, leder Utdanningsforbundet Vestland, fremmet deretter et forslag om å fjerne formuleringen å kompensere for mindrelønnsutviklingen. I den påfølgende avstemmingen ble Strømslis forslag støttet av 109 delegater, og dermed ble formuleringen «og for å kompensere for» fjernet.

Møtt med skepsis

Mange av delegatene mente det var for passivt ikke å ha med en formulering om at mindrelønnsutviklingen skal kompenseres for, noe også Steffen Handal hadde uttrykt forståelse for i sin innledning.

– Det vanskeligste, synes jeg, er det som går på å kompensere. Jeg tror det er slik at uansett hva det nye sentralstyret gjør, så er det veldig vanskelig å få kompensert for den mindrelønnsutviklingen lærerne har hatt.

Samtidig kom han med en advarende pekefinger og et retorisk spørsmål i samme setning.

– Det er helt feil å fremstille et nytt kapittel som en løsning på kompensasjonen for mindrelønnsutviklingen – men hvordan har uttellingen vært med det systemet vi har hatt?