– Avgjørelsen er viktig og god for våre medlemmer, og for offentlige ansatte i alminnelighet, sier advokat i Utdanningsforbundets juridiske seksjon Jorun Bjerke.

Saken, som ble vurdert av Sivilombudet 15.11.23, gjelder en kommunes håndtering av en ansatt sin ytring i sosiale medier. Sivilombudet har slått fast at ytringsfriheten til Utdanningsforbundets medlem ble krenket, og at hennes psykososiale arbeidsmiljø i den påfølgende saken ikke ble tilstrekkelig ivaretatt.

Det var et innlegg på en privat Facebook-side som startet det hele. Medlemmet publiserte et bilde av en bekjent, som i anledning Halloween hadde kledd seg ut som rådmannen og holdt en plakat med teksten «Død over distriktene» i hånden. Bakteppet i saken var forslag om store kommunale nedskjæringer som blant annet ville ramme skolesektoren.

Under bildet hadde hun kommentert blant annet «Dagens beste kostyme».

Og så begynte snøballen å rulle.

Utilbørlig opptreden fra arbeidsgiver

Da formannskapet ble oppmerksom på bildet og kommentaren, vedtok de å ta avstand fra den ansattes ytringsform. Sivilombudet påpeker at det gjorde de uten å først ha avklart om ytringen lå innenfor det en ansatt har adgang til å ytre seg om.

I etterkant uttalte kommunens ordfører seg til media «på en slik måte at det kunne fremstå som at (medlemmet) ikke burde ha uttalt seg på den måten hun gjorde», ifølge Sivilombudet.

Videre kalte kommunens administrasjon inn medlemmet til et møte om saken, og ga der en oppfordring om å unngå å ytre seg på en slik måte på senere tidspunkt.

At møtet ble gjennomført med det innholdet, framfor å erkjenne at ytringen var legitim også i form og forum, «fremstår som utilbørlig opptreden fra arbeidsgivers side», ifølge dommen fra Sivilombudet.

I sin konklusjon ber ombudet kommunen gjøre det klart for den ansatte at ytringen hennes var legitim, også i form og forum, gjøre nødvendige endringer i det interne reglementet og beklage håndteringen av saken.

Viktig sak

– Det er en viktig sak for oss, og vi er veldig glade for at Sivilombudet har kommet til denne konklusjonen, sier Bjerke.

Det er juridisk seksjon i Utdanningsforbundets sekretariat som har bistått medlemmet i å føre saken for Sivilombudet.

– Vi har sett flere eksempler på at ansattes ytringsfriheten er under press og at ansatte ofte er redde for å ytre seg. Det kan være en slags misforstått lojalitet og kan også bunne i frykt for reaksjoner. Da glemmer man helt hvor viktig fagstemmen er i den politiske debatt.

– Frie ytringer er avgjørende for demokratiet vårt. Og det er klart at ytringsfriheten også gjelder for ansatte i barnehager, skoler og universitet. Så lenge ansatte ytrer seg på egne vegne, er det soleklare utgangspunktet at de fritt kan gi uttrykk for sine meninger – også om forhold knyttet til eget arbeid og egen arbeidsgiver, sier Bjerke.

Advokat i Utdanningsforbundet Jorun Bjerke.

Sivilombudet har påpekt at det ikke er nok at arbeidsgiver oppfatter ytringer som uønskelige, uheldige eller ubehagelige. Det er kun ytringer som klart og påviselig skader arbeidsgivers legitime interesser som kan anses som ulovlige.

Ytringsfriheten er forankret i Norges øverste rettskilde, Grunnloven § 100. I forarbeidene i anledning grunnlovsrevisjonen i 2004, står det at arbeidsgivere må tåle et visst nivå av offentlig kritikk fra egne ansatte. Dette innebærer samtidig «et krav om at arbeidsgivere må lære seg toleranse for uenighet og kritikk – styrke sin ‘dannelse’».

– Det er klart at dette har vært en belastende sak for vårt medlem. Derfor håper vi inderlig at kommunen tar innover seg Sivilombudets konklusjon og gjør de nødvendige endringene i sine retningslinjer, og beklager måten de har håndtert denne saken på, avslutter Bjerke. Dette tror vi er viktig for å skape en god ytringskultur der ulike meninger blir sett på som et gode og ikke som farlige.