Til stor applaus inntok Handal talerstolen på landsmøtet i Utdanningsforbundet. Handal har ledet forbundet i åtte år.

Bakteppet for talen var dystert. Handal trakk fram økende fattigdom i Norge, parallelt med en historisk velstandsøkning. Resultatet er økende motsetninger mellom grupper i samfunnet.

Handal knyttet dette så til stadig mer alvorlige uttrykk for økte motsetninger internasjonalt, og pekte blant annet på den voldsomme polariseringen i USA, krigen mellom Israel og Hamas, og krigen i Ukraina. 

– Aldri har god utdanning vært viktigere enn i dag, og aldri har internasjonalt samarbeid vært viktigere enn i dag, sa Handal.

– For i en verden der barn, unge og voksne settes opp mot hverandre, er vår oppgave å gjøre barnehagene og skolene til arenaer for fellesskap og samhold.  

– Når ulikhet blir brukt til å skape hat og frykt, er vår oppgave å finne verdien i mangfoldet, med respekt for hver enkelt. Uavhengig av bakgrunn, etnisitet, kjønnsidentitet eller religion.

Lærere må stå sammen

Handal løftet fram at lærere må stå sammen på tvers av grenser, og pekte særlig mot den svenske regjeringens forslag om «anmälningsplikt» for offentlig ansatte.

Svenske lærere har denne høsten demonstrert under paroler som «Vi angir aldri!», og peker på at forslaget kan bety at de får plikt til å melde fra dersom de kommer i kontakt med barn og elever som antas å være papirløse flyktninger.

For i en verden der barn, unge og voksne settes opp mot hverandre, er vår oppgave å gjøre barnehagene og skolene til arenaer for fellesskap og samhold.  

– Det vil ikke svenske lærere finne seg i. Begrunnelsen er enkel: alle barn har rett til utdanning. Vi står sammen med de svenske lærerne i denne kampen. Vi angir aldri! sa Handal til stor applaus fra salen.

Resultatskolen er ikke kunnskapsskolen

Handal brukte store deler av talen til å snakke om lærerprofesjonens etiske ansvar. Det er store rekrutteringsutfordringer i både barnehagen og skolen, samtidig som stadig flere unge opplever stress og press, mistrivsel og utenforskap.

Sagt med andre ord:

– Når verken lærere eller elever har lyst til å være i skolen – da er det alvor!

Vår forpliktelse er å kjempe for elevens beste. Da må vi kjempe for at systemet endres. Resultatskolen er ikke kunnskapsskolen!

Lærerkrisen kan også forklares ved at det er et misforhold mellom det som verdsettes av lærere selv og det myndigheter verdsetter, sa Handal.

– I dag innføres mange systemer med god vilje – men uten at de gjør godt.

Han pekte mot Prøitz-utvalget, som har sett på helheten av prøver og tester i skolen, som legger fram til sluttrapport på mandag 13. november. De skal i tråd med mandatet foreslå hvilke prøver og tester som kan fjernes.

– Dagens system fungerer ikke til elevenes beste. Det overlever bare fordi andre enn lærere og elever, med andre agendaer enn elevens beste, ser seg tjent med det.

– Vår forpliktelse er å kjempe for elevens beste. Da må vi kjempe for at systemet endres. Resultatskolen er ikke kunnskapsskolen!

Profesjonen må vise vei

Handal trakk fram flere faresignaler ved dagens skole, som skolestress, elevers mistrivsel, skolevegring og vold i skolen.

– Det er vanskelig å komme utenom tegnene på at fellesskap og samhold i skolen er under press.

Handal sa at man dessverre ikke har noen «quick fix». Men:

– Kanskje må vi ta i bruk nye virkemidler og jobbe på nye måter.

– Jeg har møtt mange medlemmer, både i barnehage og skole, som forteller at de daglig gjør ting de ikke tror er til barn og elevers beste. Det må vi slutte med!

Han utfordret organisasjonen til å i større grad enn i dag, støtte og bygge sterkere kollektiv rundt lærere og ledere som opponerer mot arbeidsmåter og vurderingsmåter som ikke er bra for barn og elever.

– Profesjonen må ta mer ansvar og vi må vise vei.

Handal påpekte at han tror det er klima for akkurat dette nå, og trakk fram blant annet tillitsreformen, som nettopp er fundert på at lærere og andre skal få et større handlingsrom.

Vi må sette profesjonsetikken framfor lojaliteten til myndighetene.

Samtidig er det stadig flere fagfolk som tar til orde for at barndom og ungdom må romme verdier og kvaliteter som ikke kan, eller skal, måles. De tiltakene som i stor grad har overstyrt lærere de siste årene, som prøver, tester, kartlegginger og programmer, har påviselig ikke gitt bedre resultater.

– Vi kan utnytte dette klimaet gjennom å bruke bredden og kraften i vår egen organisasjon. Vår kompetanse og våre løsninger er etterspurt, sa Handal.

– Vi må sette profesjonsetikken framfor lojaliteten til myndighetene. Vår lojalitet må ligge hos barnehagebarn og elever. Vi skal fremme deres beste, sa Handal til applaus.

Utfordret LO og NHO

I lys av den store lærermangelen, snakket Handal om tariffpolitikken som et avgjørende virkemiddel for å rekruttere og beholde lærere.

Et system for lønnsdannelse må ivareta hensynet til å rekruttere og beholde lærere bedre enn i dag.

– Jeg har aldri møtt noen som sier de ble lærer i barnehage eller skole på grunn av lønna. Men etter hvert vet jeg om veldig mange som har slutta på grunn av den, sa Handal.

Han løftet fram at 1 av 5 lærerårsverk i skolen utføres av ansatte uten lærerutdanning og 1 av 5 styrere i barnehagene oppgir at de ikke har nok barnehagelærere til å oppfylle kravene i barnehageloven og rammeplanen.

– Et system for lønnsdannelse må ivareta hensynet til å rekruttere og beholde lærere bedre enn i dag.

Deretter kom han med en tydelig utfordring rettet direkte til ledelsen i LO og NHO.

– Det er mindre viktig om LO og NHO mener at alt fungerer knirkefritt med dagens system, hvis systemet fører til et læreryrke uten lærere, eller et sykepleieryrke uten sykepleiere.

– Hvordan vil ledelsen i LO og i NHO bidra til å aktivt rekruttere og beholde lærere? utfordret han.

Handal lovet at Utdanningsforbundet skal fortsette sin kamp for en praktisering av frontfagsmodellen som gjør at hele laget – også lærerne – henger med i lønnsutviklingen.

Lærdommer fra pandemien

Handal avsluttet med å se tilbake på to hendelser som har berørt ham mest i hans periode som leder: pandemien, og rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

– Ikke siden krigen, hadde våre medlemmer stått så lenge i en så krevende og uforutsigbar situasjon som pandemien var, sa han.

– Mens hverdagen var preget av usikkerhet og frykt, sto lærere og ledere i barnehage og skole som bautaer. De tilpasset seg, de improviserte, de strakk seg langt, lenger og lengst, for å bringe barn og unge trygt gjennom pandemien.   

Kunnskapen fra denne tiden må brukes til å opprioritere det som ble pekt på i etterkant av pandemien:

– Vi trenger flere ressurser til å ivareta barn og elevers trivsel og tilhørighet, og dette er minst like viktig som det målbare læringsutbyttet, sa Handal.

Vond fornorskningshistorie

Samtidig har lesingen av rapporten fra Sannhets- og forsoningskomisjonen berørt ham sterkt.

– Kommisjonen dokumenterer sviket mot den samiske, kvenske og skogfinske befolkningen. Og den viser at norske lærere, sammen med kirkens menn, faktisk var spydspissen i fornorskingen, sa Handal.

– Det er vondt å ta innover seg.  

Samtidig:

– Det er en lærdom å hente her. Det er viktig at vi som profesjon sier unnskyld for de overgrepene vi har begått. Vi må tørre å se på de gangene vi har handlet feil, for å hindre at vi trår feil i lignende situasjoner i dag.

– Nå må hele organisasjonen bidra til å revitalisere språk og kultur for samer, kvener og skogfinner. Og dette må skje i barnehager og skoler. 

Bygge fellesskap og samhold

Handal avsluttet  sin tale med å framheve at Utdanningsforbundet er en sterk organisasjon med alle forutsetninger for å lykkes dersom man står sammen.

Vi har kraft til å endre fremtiden. Vi kjemper videre, sammen.

Og han minnet salen om at man må stå opp for den barnehagen og skolen som er best for barn og elever – som også er god for lærerne.

– Aldri har god utdanning vært viktigere. Aldri har vi vært viktigere. Vi har kraft til å endre fremtiden. Vi kjemper videre, sammen. Alltid, uansett, avsluttet Handal til stående applaus.