– Denne bevilgningen fra regjeringen er bra, men langt fra stor nok til å dekke reelle behov i skolene, sier nestleder Terje Skyvulstad i Utdanningsforbundet, medlem av Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY). SRY har i lengre tid jobbet med forbedring og modernisering av utstyr i yrkesfagutdanningen.

Skyvulstad viser til at potten på 77 millioner kroner gir tilskudd til omtrent halvparten av skolene som har søkt om å oppdatere utstyret ved sin skole. Dette er noe NRK omtalte for kort tid siden. 

Treffer skjevt

Før jul besluttet Udir at tilskuddet til utstyr skal fordeles gjennom loddtrekning. Det er problematisk at statlige midler som skal forbedre utstyrssituasjonen fordeles slik, mener Utdanningsforbundet.

– Loddtrekning er en ordning som både virker lite seriøs og som strider med kriterier som bør ligge til grunn for fordelingen, understreker Skyvulstad.

Selv om enkelte skoler vil nyte godt av tilskuddene de får tildelt, vil fortsatt mange slite med gammelt, for lite og for dårlig utstyr.

– Utstyrssituasjonen ved mange skoler svekker skolenes mulighet til å gi elevene opplæring som svarer til målene i læreplanen. Dårlig utstyr gjør det vanskeligere for skolene å utdanne de fagarbeiderne som arbeidslivet trenger, påpeker Skyvulstad.

– Samtidig blir elevene demotiverte når de forstår at de må lære mye på nytt når de starter læretiden i bedrift fordi de ikke har hatt tilgang til relevant utstyr i skolen.

Det er myndighetenes ansvar å sørge for at skolene har oppdatert utstyr. Derfor må myndighetene også ta ansvar for at alle skolene får mulighet til å skaffe det utstyret de trenger for å gi god og relevant opplæring, ikke bare de som få tildelt tilskudd, mener Utdanningsforbundet.

Videregående opplæring har vært underfinansiert over lang tid. I tillegg til tilskuddsordninger som bare en del nyter godt av, må basisfinansieringen av utstyr styrkes. Både statlige og fylkeskommunale tilskudd må styrkes.

Forutsigbarhet og handlingsrom

– Vi trenger vi ordninger og modeller som gir fylkeskommuner og skoler forutsigbarhet og handlingsrom for å kunne styrke utstyrssituasjonen. Fylkeskommune må få overført midler gjennom en fast post som de fordeler til skolene etter behov, sier Skyvulstad.

Utdeling av tilskudd til utstyr bør bygge på behov knyttet til kompetansemålene i læreplanene. Alle kompetansemålene i læreplanene skal være forankret i behovet for opplæring mot fag - eller svenneprøve.

Yrkesfaglærere i fag innenfor alle utdanningsprogram melder fra om at behovet for å oppdatere utstyret forsterkes med nye læreplaner i alle programfagene som kommer med fagfornyelsen. Skyvulstad er tydelig på at dette må hensyntas i fordelingen av tilskudd.

– Gode løsninger og modeller for fordeling av midler må skje i tett samarbeid med partene i arbeidslivet, både nasjonalt og på fylkesnivå. Yrkesfaglærere vet hvor skolen trykker og har kjennskap til læreplanene, og må involveres i arbeidet med tildeling, understreker Skyvulstad.

Nasjonal kartlegging

Det finnes ingen tall eller undersøkelser som viser det totale behov for investeringer eller oppgraderinger av utstyr. Uten en slik oversikt er det vanskelig å kostnadsberegne tilskudd og ivareta de varierte behovene i fylkene fra et nasjonalt ståsted.

– For å kunne iverksette tiltak som er treffbare og som sikrer fylkeskommunene forutsigbarhet, trenger vi en nasjonal kartlegging som viser hvordan behovet fordeler seg mellom fylkene, sier Skyvulstad.