Hovedoppgjøret i alle de tre største områdene – KS, Staten og Oslo kommune – landet på en ramme på 3,84 prosent – som er noe over frontfagramma på 3,7 prosent. Unio har dermed vunnet fram med at offentlig sektor må ha mer enn industrien i år.

Dette til tross – lærerne ble nedprioritert av KS. De med lengst utdanning og ansiennitet i kommunene har den svakeste lønnsutviklingen, og er den gruppen KS ikke prioriterer, heller ikke i år. Rønning-Aaby mener tilliten til KS har gått fra vondt til verre enn verst.

– For meg er det viktig at det er tillit mellom partene i arbeidslivet. Nå er det tillitskrise mellom partene i det største offentlige tariffområdet, der lærerne utgjør nesten 30 prosent av årsverkene. I fylkeskommunene er 70 prosent av lønnsmassen lærere. Det er noe fundamentalt galt med systemet på arbeidsgiversiden når de prioriterer grupper de faktisk ikke har i arbeidsstokken sin, slik tilfellet er med fylkeskommunene, sier Rønning-Aaby.

Han er derimot fornøyd med arbeidsgiverne i Oslo kommune og i staten. Unio stat inngikk hovedtariffavtale med Akademikerne, og utgjør dermed den største avtalen i staten.

– Den nye avtalen er bra fordi vi får en mer målretta profil på ramma for oppgjørene som er mer treffende for våre grupper. Det forutsetter at arbeidsgiverne og arbeidstakerne finner sammen i gode løsninger lokalt, og det har jeg god tro på. Det er en god relasjon mellom Politiets Fellesforbund og Politidirektoratet, og i universitets- og høyskolesektoren mellom Forskerforbundet og arbeidsgiversiden. Det er bra å prøve noe nytt, og ikke bare sitte å se på at det blir dårlige oppgjør for våre grupper år etter år, sier Klemet Rønning-Aaby.

Hør hans vurderinger her eller på den plattformen du hører podkaster. Det tar deg 14 minutter:

I episoden henviser forhandlingssjef Aaby til en podkast KS har laget. Den finner du på denne siden

Alle Unio Podkast-episoder finner du her

Alt om lønnsoppgjøret finner du her