– Streiken kommer til å ha stor støtte i medlemsmassen, men den kommer dessverre til å ramme barn og unge, sier lederen av Utdanningsforbundet.

Fra i dag mandag er streiken trappet opp, og 14 kommuner og ti fylkeskommuner er nå berørt av streiken. I dag klokka 18 holdes flere streikemarkeringer.  

– Det har hele tiden vært naturlig å tenke seg at streiken trappes opp i forbindelse med skolestart. Det er umulig å si hvor lenge vi blir presset til å holde på, sier Handal.

– Jeg håper at befolkningen forstår at det er en alvorlig situasjon vi er i. Jeg håper det får KS til å forstå at de må endre poltikk og holdning når det gjelder lærerne i skolen.

Det var mandag 20. juni lærerstreiken var et faktum med første uttak i Bergen. Utdanningsforbundet har over 185 000 medlemmer, av dem er mer enn 95 000 i tariffområdet KS – som nå er i streik.

Lønnstap og lærermangel

Årsakene til at lærere nå bytter ut klasserom med streikevakter handler om lønn og lærerkrise.

– Det er steik fordi KS gjør lærerne til lønnstapere for sjette år på rad, understreker Handal.

– Samtidig som det skjer, er det stor mangel på lærere. Nesten hver femte «lærer» mangler lærerutdanning, søkertallene til lærerutdanningene synker! Flere lærere sier de vil slutte. Da er det riktig å bruke ordet krise. Derfor streiker vi!

Rapporter viser at norsk økonomi er på vei inn i høykonjunktur med svært lav arbeidsledighet og høy prisvekst - en prisvekst som nå også ser ut til å bli høyere enn anslagene tilsa under meklingen i mai.

– Vi har en klar forventning om at lærere i skolen skal henge med i lønnsutviklingen på lik linje med andre yrkesgrupper. Vi trenger et lønnsløft. Det har sammenheng med at lærerne i skolen har tapt lønnsmessig terreng siden 2004. Det bidrar verken til å beholde eller rekruttere lærere. Det er snarere tvert imot.

– Er det krevende å streike når mange har godtatt sine lønnsoppgjør?

– Alle har ikke godtatt, vi er tre lærerorganisasjoner som har sagt nei, og som har valgt å streike. Det er krevende at mange andre forbund har akseptert et tilbud som nok en gang gjør lærerne til lønnstapere.

– Protokollen som mekler la fram og som de andre har godtatt, inneholder det som kan kalles en «misunnelsesklausul». Det innebærer at dersom vi får mer, så skal de andre også til forhandlingsbordet igjen, sier Handal og vil ikke utdype mer.

– Er det en ekstra krevende situasjon når det største LO-forbundet, Fagforbundet, ikke støtter streiken?

– Ja, selvsagt, og det er jo en spesiell situasjon når et annet LO-forbund, Skolenes Landsforbund, også er i streik.

– Nok nå

Handal forteller om god kontakt mellom Utdanningsforbundet og de andre streikende lærerorganisasjonene nå under streiken, og at det samarbeidet fortsetter.

– Vi holder hverandre godt orientert om vurderinger og strategi. Det er nyttig for oss alle.

Streikesjefens beskjed til egne medlemmer er også tydelig:

– Alle som er lærere vet at det er vanskelig å stå i en steik, fordi det rammer en tredjepart. Men av og til er det nødvendig. Dette er vår måte å stå sammen på for å si til arbeidsgiver: Det er nok nå. Vi skal ha vår del av kaka. Det er viktig også for tredjepart. Barn og elever trenger lærere som har lærerutdanning og kan fagene sine.

– Skal man satse på elevene så må man satse på lærerne.

Denne artikkelen ble først publisert i bladet Utdanning som kom ut 19. august, og den er oppdatert i dag for nett.