– Vi streiket både for lønn og for samfunnets behov for lærerutdannede lærere. Dessverre opplevde vi nok en gang å møte en arbeidsgivermotpart som ikke tar lærerkrisen på alvor. Vedtas lov om lønnsnemndbehandling, får dette alvorlige konsekvenser for lærernes fremtidige streikerett, advarer Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.

Innstillingen fra Arbeids- og sosialkomiteen i Stortinget i saken «Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvistene mellom Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag og KS i forbindelse med hovedoppgjøret i 2022» ble lagt fram 22.november. Regjeringen stoppet lærerstreiken med tvungen lønnsnemnd 27. september.

Alle komiteens medlemmer, med unntak av representantene fra SV og Rødt, råder Stortinget til å vedta lovforslaget om tvungen lønnsnemnd og la Rikslønnsnemnda avgjøre tvistene. Foreløpig dato for behandling i Stortinget er 29. november.

I strid med streikeretten

I høringsinnspillet peker vi på at streiken handlet om å sikre lærerne en lønnsvekst på linje med andre kommunalt ansatte. Det mener vi vil fremme rekruttering og hindre frafall av lærere i skolen.

– Som vi tydelig skriver i vårt høringsinnspill til komiteen, mener vi lovforslaget om å gripe inn i streiken var og er i strid med lærernes streikerett, men dette velger flertallet av komiteens medlemmer å overse. Jeg er bekymret for konsekvensene dette vil få både på kort og lang sikt, sier Handal.

Hvorfor ikke kompenserende tiltak?

For sjette år på rad var lærerne i skolen lønnstapere. Lærerne har hatt en lavere lønnsvekst enn de andre ansatte i kommunene og fylkene. Dette skjer samtidig som lærermangelen mange steder er kritisk. Nesten hver femte som jobber som lærer i skolen mangler lærerutdanning, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

– Regjeringen gjør ingen konkret avveining mellom retten til streik og funnene i kunnskapsgrunnlaget som de mener begrunner tvungen lønnsnemnd. Det er for dårlig, sier Handal.

Han mener det i liten grad ble gjort reelle drøftinger av om noen av utfordringene med streiken kunne vært lettet med kompenserende tiltak.

Spesialundervisningen trenger ikke være tapt

Barn og unges psykososiale helse ble trukket fram som grunnlag for å avslutte streiken.

– Vi er selvsagt enige i at skolen er en viktig møteplass for barn og unge. Men selv om elevene mistet opplæringstilbudet sitt, var det ingen grunn til at de skulle stå uten sosiale møteplasser. Mange andre yrkesgrupper som jobber med barn og unge var fortsatt på jobb, og kommunene kunne i mye større grad ha satt i gang tiltak for å møte elevenes behov for aktivitet og sosialt samvær, mener Handal.

Når det gjelder spesialundervisning, omtales denne som «tapt» i kunnskapsgrunnlaget fra Utdanningsdirektoratet. Her er det viktig å påpeke at spesialundervisning som hovedregel gis som årstimer, og at dette gir gode muligheter for skoler å være fleksible i måten de organiserer og gir denne undervisningen, skriver vi i høringsinnspillet.

– Retten til spesialundervisning gjennom det enkeltvedtaket som gis, er dermed ikke tapt og kan gis i sin helhet i det gjenværende skoleåret, sier han, og minner samtidig om at arbeidsgiver hadde mulighet for å søke om dispensasjon for enkeltlærere der behovet for dette var åpenbart.

Savner konkrete vurderinger fra departementet

Sårbare barn og unge var nettopp en gruppe som det kunne gis dispensasjon fra streiken for. Utdanningsforbundet fikk flere enn 3000 søknader og langt de fleste ble innvilget.

Departementet drøfter ikke i hvilken grad arbeidsgiver hadde søkt om dispensasjon i de tilfeller bekymringsmeldinger gjaldt enkeltelever. Det hele kokes ned til en generell vurdering av «samfunnsmessige konsekvenser» som ikke knyttes til konkrete hendelser, mener Utdanningsforbundet.

Medlemmene må vente på nemnda

– Innstillingen fra Arbeids- og sosialkomiteen er som ventet. Vi takker for støtten fra representantene for Rødt og SV, og skal følge nøye med på Stortingsbehandlingen neste uke, sier Handal.

Dersom Stortinget vedtar lovforslaget om tvungen lønnsnemnd i lærerstreiken, er det berammet foreløpig dato for behandling i Rikslønnsnemnda den 13. februar.

Frem til saken er behandlet i Stortinget og Rikslønnsnemda, er lønns- og arbeidsvilkårene for våre medlemmer i kommunesektoren slik de var per 30. april 2022.

Om Utdanningsforbundet vil klage saken inn til ILO (Den internasjonale arbeidsorganisasjonen) er fortsatt til vurdering.

Har du spørsmål om hva som skjer videre? Se spørsmål og svar her:

Hva skjer videre i lønnsoppgjøret i KS?