I skrivende stund legges tallene fra samordnet opptak fram. I år har søkningen til barnehagelærerutdanningen (BLU) falt med over 25 prosent sammenliknet med fjoråret. Dette er intet mindre enn alarmerende, og nå må vi snu alle steiner for å forstå hva som ligger bak utviklingen.

På bakgrunn av dette er det nesten uforståelig at departementet i sine første presentasjoner ikke kommenterer denne nedgangen.

Det må være en prioritert oppgave for myndighetene å gå ordentlig inn i disse tallene, for dette kan være et alvorlig tilbakeslag for utviklingen av barnehagens kvalitet. Både den forrige regjeringen og den nåværende har mål om å heve andelen barnehagelærere for å bedre kvaliteten.

Dette er bare mulig dersom rekrutteringen til profesjonen er god.

En årsak til nedgangen kan være at opptakskravene til grunnskolelærerutdanningen (GLU) er justert, og at kravet om fire i matematikk er fjernet. Det kan ha ført til at noen flere har valgt grunnskolen som framtidig arbeidsplass, på bekostning av barnehagen.

Det er naturlig at de samme søkerne veier mellom disse to utdanningene, men den beskjedne økningen i antall søkere på GLU 1–7 kan ikke forklare den dramatiske nedgangen.

En av de viktigste arenaene for å rekruttere søkere til BLU har tradisjonelt vært barnehagen. Det er påpekt i forskning at svært mange av søkerne til BLU har praksis fra barnehage, enten som vikar eller i en stilling som assistent. For eksempel hadde i 2010 hele 30 prosent av studentene en tilknytning til en barnehage.

Dette er svært gode søkere, fordi de vet hva de går til og har gjort et bevisst valg.

En god barnehage er et perfekt sted for å rekruttere søkere til barnehagelærerutdanning. Samværet med barn, og opplevelsen av å bety noe for andre, appellerer til mange unge mennesker. Her kan de bli innlemmet i et meningsfullt arbeidsfellesskap, hvor de daglig trekkes inn i kommunikasjon om barns utvikling og trivsel.

Når barnehagen driver godt pedagogisk arbeid, vil den nysgjerrige og kunnskapstørste fort forstå at det ligger spennende muligheter i barnehagelærerutdanningen.

Aldri har det vært flere vikarer innom barnehagen, enn under pandemien og i tiden etter. Kanskje har ikke disse fått forståelsen av hva barnehage kan og bør være for barn.

Vi har ikke nok kunnskap om hva pandemien har gjort med barnehagen som arbeidsplass, men kan de dårlige søkertallene være et symptom på at det ikke står så bra til?

Det er signaler som tyder på at barnehager fortsatt sliter med ettervirkninger av en helt uholdbar bemanningssituasjon under pandemien. Fra våre tillitsvalgte og medlemmer hører jeg fortellinger om at noen barnehager fortsatt fungerer som barnepass, ikke som et pedagogisk tilbud.

Hvis dette er tilfelle, er det helt uakseptabelt for barna, og det vil svekke muligheten for å rekruttere gode barnehagelærere.

Vi kan ikke slå oss til ro med at nedgangen i søkningen til barnehagelærerutdanningen er et forbigående blaff. Myndighetene må skaffe kunnskap om hva som ligger bak – og legge en plan for barnehagens kvalitetsutvikling og for rekruttering til barnehagelærerutdanningen.

Artikkelen står på trykk i Utdanning nr. 6/2022.