6300 av Utdanningsforbundets lærere er for tiden i streik, og fra neste uke trappes den opp. Presset mot partene er blitt tøffere og tøffere. Foreldre, barneombud og kommuneleger melder om elever som sliter. Stadig flere ber om tvungen lønnsnemnd.

Situasjonen er alvorlig og tilspisset. I forrige uke la derfor Utdanningsforbundet fram et forslag til løsning som vi mener begge parter, og de 37 øvrige forbundene i KS-oppgjøret, kan leve med. Samtidig vil forslaget medføre at lærerne kommer bedre ut av oppgjørene både i 2022 og 2023.

Forslaget vårt er i dag presentert i NRK. Les saken her.

– Dette har vi gjort for å vise hvor lite som skal til for å få avsluttet streiken: Drøyt 300 millioner over to år er det som skal til, og kostnaden medfører altså ikke mer enn at 0,3 prosent av ramma i kommuneoppgjøret vil bindes opp neste år. Totalkostnaden på dette er det samme som det koster å bygge 1,3 kilometer med motorvei i Norge!

– Det er uforståelig at KS ikke går med på dette for å avslutte streiken og hindre at tillitskrisen mellom lærerne og arbeidsgiver ikke lar seg reparere. Her har KS et stort ansvar, sier Steffen Handal.

Lønnsnemnd vil «stoppe streiken, men eskalerer konflikten»

Handal mener KS lener seg tilbake og venter på tvungen lønnsnemnd. Prisen er det elevene som må betale.

– Tvungen lønnsnemnd vil stoppe streiken, men vil samtidig eskalere konflikten mellom lærerne og KS, og mellom lærerne og politikerne – som tross alt har ansvaret for skolen. Demotiverte og sinte lærere er det siste skolen og elevene trenger nå.

– Tvungen lønnsnemnd vil også slå beina under kunnskapsminister Tonje Brennas varslede tillitsreform i skolen, mener Handal.

Mener KS styrer mot tvungen lønnsnemnd

Handal understreker at forbundet har hatt en tydelig strategi for å skåne elevene som trenger skolen mest, både i streikeuttakene og i håndteringen av dispensasjonssøknadene.

– Vi har samarbeidet godt med lokale arbeidsgivere for å skjerme spesielt utsatte elever, dette gode samarbeidet håper vi vil fortsette, sier han.

Forslaget var innenfor årets ramme

Utdanningsforbundets løsningsforslag til riksmekleren ville altså ikke gått utover den økonomiske ramma for 2022, men hadde bundet opp litt mer av den økonomiske ramma for 2023. Lærerne ville altså samtidig også kommet bedre ut av både 22- og 23-oppgjøret.

– Dette er på ingen måte vårt drømmescenario, og mange medlemmer vil nok bli skuffet over at kravene våre ikke var mer offensive. Samtidig er de realistiske med en klar hensikt: å avslutte streiken slik at elevene får kommet tilbake til skolen og unngå de alvorlige konsekvensene av en tvungen lønnsnemnd, påpeker Handal.

Tre hovedpunkt i kravet 

Forslaget til Utdanningsforbundet innebærer blant annet et skoletillegg for alle lærere på 10 300 kroner fra 1. mai 2023. For adjunkter med tillegg, lektorer og lektorer med tillegg, med minst 16 års ansiennitet, er det også foreslått et engangstillegg fra 4500 til 7000 kroner med virkning fra 1. juni 2022. Samtidig innebærer forslaget vårt en endring av opplæringsloven slik at bakdøra inn i skoleverket stenges samt en opprydning i stillingskodene for ufaglærte i skolen.

– Disse forslagene burde det være fullt mulig å få KS med på. Når det gjelder økonomien har vårt forslag om lag den samme kostnaden som de andre har godtatt, avslutter Handal.

Her kan du lese skissen som Utdanningsforbundet la frem forrige uke (Word).

NB: Det var to små feil i stillingskodene for lektor og lektor med tilleggsutdanning i opprinnelig dokument. Disse er nå rettet til hhv. 7965 og 7966, fra hhv. 7964 og 7965. Oppdatert 22.09.22.