Under meklingen i hovedtariffoppgjøret i 2020 ble KS og Utdanningsforbundet enige om å nedsette et partssammensatt utvalg. Oppgaven til utvalget var blant annet å «drøfte og beskrive endringer i tariffbestemmelser som kan øke andelen undervisningspersonale med godkjent utdanning».

Rapporten ble offentliggjort fredag før påske. Oppsummeringen tilkjennegir at partene fortsatt har svært ulike vurderinger – både når det gjelder hvor mange lærere uten godkjent utdanning det er, og hva som kan gjøres for å redusere antallet.

«Partene har ulik oppfatning av omfanget av lærere uten godkjent utdanning. Partene har i dette PSU-arbeidet vektlagt å komme med forslag til ulike tarifftiltak som kan øke andelen undervisningspersonale med godkjent utdanning. Det vil være ulike syn på hvilke tarifftiltak partene mener vil være treffsikre for å øke andelen undervisningspersonale med godkjent utdanning.», heter det i sluttrapporten.

Steffen Handal er ikke fornøyd, og beklager at utvalget ikke har klart å samle seg om felles konklusjoner og anbefalinger. 

– Ballen ligger nå hos KS.

– Vi forventer at arbeidsgiver kommer med tiltak som kan bidra til å løse et omfattende problem, fastslår Utdanningsforbundets leder.

Flere av forslagene vil ha liten eller ingen effekt

Et av forslagene som ble lansert i utvalget, var «jevnligere avsetting av pott til 4.2.1, lokale forhandlinger».

– Vi vet at dette ikke virker – lærerne har tapt i lønnsutviklingen ved lokale forhandlinger gjentatte ganger, senest i mellomoppgjøret 2021, minner Handal om.

Andre forslag som nevnes er at alle undervisningsstillinger lyses ut som heltidsstillinger, samtidig som de også ønsker en endring av ansiennitetsbestemmelsene.

– Dette er i og for seg ikke noen dramatiske forslag, men rent praktisk vil de ha svært lite å si. En del av lærere har selv ønsket å jobbe redusert, mens hvis hensikten med å endre ansiennitetsbestemmelsene er å heve lønnen til eksempelvis nyansatte så ligger den muligheten der allerede i dag, påpeker Handal.

Det var knyttet store forventninger til det partssammensatte utvalget da det ble nedsatt, og som Utdanningsforbundet har vist gjennom sin Savnet lærer-kampanje denne våren, så er behovet stort for å øke andelen undervisningspersonale med godkjent utdanning i skoleverket.

Forslag som virker

Utvalget lister opp en rekke tiltak som det tror vil kunne forbedre situasjonen. Flere av dem mener Utdanningsforbundet kan ha god effekt.

– Det viktigste er selvsagt punktet om sentrale lønnstillegg og heving av sentralt avtalte lønnssatser for undervisningspersonalet. Dette er et svært viktig punkt for Utdanningsforbundet, og et grep vi vet vil bidra til å øke andelen undervisningspersonale med godkjent utdanning i skoleverket, påpeker Handal.

Nå spiller Handal ballen videre – og utfordrer KS og de andre partene til å si hva de mener om dette og flere av de andre tiltakene.

Vil at fast ansatte lærere skal prioriteres til vikartimer

Det er nemlig flere forslag som har vært diskutert i utvalget som Utdanningsforbundet mener det er god grunn til å gå videre med.

– Et annet tiltak vi mener er verdt å følge opp er en ny tariffbestemmelse om overtid for fast ansatte lærere. Den vil kreve at kommunen/fylkeskommunen først forsøker å dekke opp vikarbehovet gjennom overtid for denne gruppen før det benyttes undervisningspersonale uten godkjent utdannelse.

Forslaget om en ny tariffbestemmelse om at kommunene/fylkeskommunene skal tilsette en fast vikarressurs med lærere som oppfyller kravene for tilsetting og undervisning i fag og på trinn, er også et viktig tiltak.

– Denne vikarressursen kan ivareta kommunens vanlige og ventede behov for vikarer gjennom skoleåret. Dette er et grep som ikke er vanskelig, og som vil kunne fungere veldig bra mange steder, understreker Handal.

Også forslagene om «Ny tariffbestemmelse med krav om 2. gangs utlysning» og «Endring av HTA kap. 1 pkt. 14.2 Utdanningspermisjon» er tiltak Utdanningsforbundet mener må følges opp.

Du kan lese hele rapporten med de ulike forslagene til utvalget her.