–  Jeg er enig med evalueringsutvalget om at alle partnere i skole og lærerutdanning må ta ansvar for å finne nye løsninger for finansieringen av praksisopplæringen, sier Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal.

Evalueringsutvalget anbefaler nasjonale myndigheter å presisere og konkretisere skoleeiers plikt til å bidra i praksisopplæringen. En slik plikt kan legge til rette for en lærerutdanning der opplæringen i praksis og opplæringen på institusjonen blir mer likeverdig. Gode relasjoner mellom praksisskoler og lærerutdanningsinstitusjoner må etableres for å sikre samarbeid og samspill i utviklingen av innholdet i utdanningen.

Utvalget viser også til behovet for flere praksislærere med veilederutdanning, at praksisskoler kan bidra som med-veiledere på fagdidaktiske masteroppgaver og at de deltar i utvikling av innholdet i praksisopplæringen.

Dette er gode råd fra utvalget og kan gi skolene nyutdannede som er enda bedre rustet til å ta fatt på læreryrket, mener Handal.

Bekymret for praksisopplæringen

Evalueringsutvalget foreslår også å myke opp nasjonal styring av lektorutdanningene. I rammeplanene for lektorutdanningen er det fastsatt at studentene skal ha praksis i fire av fem studieår. Fjernes kravet, vil det være opp til institusjonene å fastsette om studentene får praksisopplæringen gjennomgående i studiet eller ikke.

– Godt kvalifiserte profesjonsutøvere forutsetter god og jevnlig praksisopplæring. Fra forskning på praksis vet vi at jevnlig praksis gjennom hele utdanningen er av stor betydning for yrkeskvalifiseringen. Praksisopplæringen er avgjørende for læreres yrkesutøvelse. Forslaget gjør meg svært bekymret, uttrykker Steffen Handal. 

Bør konkretisere «integrert»

Ifølge nasjonal rammeplan for lektorutdanning skal utdanningen være «integrert, profesjonsrettet og forsknings- og erfaringsbasert. Utdanningen skal være av høy faglig kvalitet og med helhet og sammenheng mellom profesjonsfag, fagstudier og praksis.»

Samtidig følger lektorstudentene disiplinfaglige emner på tvers av fakulteter og institutter. Dette gjør at profesjonsfaget og praksis er skilt fra fagstudiene. Evalueringsutvalget mener at det er uklart hva «integrert» betyr og foreslår derfor å fjerne begrepet fra rammeplanen.

– Å fjerne «integrert» fra rammeplanen er et steg i feil retning. At lektorutdanningen skal være integrert betyr at det skal være sammenheng mellom fagstudier, profesjonsfaget og praksisopplæringen. Vi bør heller jobbe med å konkretisere hva «integrert» betyr i en lektorutdanning, mener Handal.

Flere fullfører på normert tid

En svært god nyhet er at andelen studenter som fullfører på normert tid har gått opp de siste årene.

– Frafallet har også vært lavere de senere årene og dermed kan vi forvente at flere vil fullføre. Dette er positivt! Også i ungdomsskolen og i videregående opplæring er det stort behov for kvalifiserte lærere. Likevel er det fremdeles 1 av 4 som slutter i studiet, og det er altfor mange, sier Handal.

Praksissjokket er reelt

Ingunn Folgerø er rektor på Bryne videregående skole og har vært profesjonens representant inn i evalueringsutvalget. Hun kommenterer:

– Både skoler og lærerutdanningsinstitusjoner har en jobb å gjøre med å stå i at ikke alt kan læres i utdanningen og ei heller det første året i yrket. Det såkalte praksisjokket er en realitetsorientering som jeg mener kan løses gjennom god støtte og veiledning når lektorene ansettes. Det er en umulig oppgave for lærerutdanningen å forberede studenter på alle utfordringer i yrket. Ingen metodikk kan gi svar på disse utfordringene. Utdanningen gir en plattform og den danner grunnlaget for lag på lag med erfaring lærerne får opp gjennom årene.

Om evalueringen

Sluttrapporten viser at de aller fleste lektorutdanningene arbeider systematisk og godt for å oppnå kvalitet i lektorutdanningen. Mye av situasjonsbeskrivelsen i rapporten er kjent. Det er lagt ned et stort arbeid med å dokumentere og identifisere forslag til videreutvikling av lektorutdanningene.

Evalueringen har pågått i perioden 2020–2022 og er en del av NOKUTs arbeid for å bidra til å sikre, utvikle og informere om kvalitet i utdanningen. Evalueringens formål har vært å frembringe kunnskap om kvalitet i lektorutdanningene og bidra til videre utvikling.