Barnehagestreiken har lært oss enda mer om noe vi visste fra før: Pensjon er et komplisert spørsmål! Av alle innvikla saker som betyr mye for arbeidstakere – er kanskje pensjonsspørsmålet det aller viktigste.

Under barnehagestreiken har mange barnehagelærere for første gang regnet på sin egen pensjon. Det er bra.

For de som streiker i de private barnehagene, kan forskjellen på den pensjonsordningen de har i dag, og den pensjonsordningen de streiker for, være mellom 20.000 og 50.000 kroner i året.

Det er mange penger for både barnehagelæreren og barnehageassistenten.

Pensjon er oppspart lønn – ikke en belønning for å bli gammel. I flere år har de barnehageansatte som nå er i streik, betalt mer for pensjonen sin enn andre barnehageansatte.

Derfor er det ekstra urettferdig om de blir avspist med en AFP som ikke varer livet ut.

I Norge er vi stolte over at vi har et velfungerende trepartssamarbeid som skal bidra til rettferdighet og et godt arbeidsliv for alle. Det betyr at arbeidstagerne, arbeidsgiverne og deres organisasjoner må bidra konstruktivt. Og det innebærer at myndighetene tar sitt ansvar for arbeidslivet.

I denne streiken spiller alle tre partene en rolle.

De som jobber i barnehager, og i andre yrker med omsorg for andre, rives ofte mellom rollen som arbeidstaker og omsorgsgiver. Det kan være vanskelig å argumentere for egne rettigheter.

Slik er det også for de som streiker nå. De vil aller helst være på jobb, sammen med de barna de føler et stort ansvar for. Samtidig er det ingen tvil om at de streiker for en svært viktig sak, som vil ha konsekvenser for dem selv og mange andre.

De streikende og de tillitsvalgte gjør en fantastisk jobb i denne streiken.

Noen streikende føler sterk lojalitet med sin leder og barnehageeier, og de opplever et ansvar for barna og foreldrene som rammes av streiken. Arbeidsgiverne i barnehagesektoren må i denne streiken passe seg vel for å utnytte de ansattes lojalitet.

Vi har sett at noen få eiere spiller på de streikendes samvittighet. Det er helt uhørt.

De ansatte har en grunnlovsfestet rett til å streike, og til å beskytte arbeidstakernes rettigheter. Manglende respekt for denne retten kan bare føre til dårlig arbeidsmiljø når streiken er over. Ingen er tjent med det, derfor må arbeidsgiverne ta ansvar for klok og nøktern håndtering av konflikten.

Myndighetene har også et ansvar for arbeidslivet. Denne streiken kunne vært unngått, dersom myndighetene hadde laget en tilskuddsordning som bygger på prinsippet om at pensjon holdes utenfor tilskuddsberegningen.

Å dekke arbeidsgivers pensjonsutgifter, krone for krone, er et prinsipp som er foreslått av fagforeningene, KS og av arbeidsgiverorganisasjonen Virke.

Det kan se ut som om også PBL har fått noe mere sans for en slik løsning. En slik ordning ville bidra til større ryddighet og rettferdighet i finansieringen av de private barnehagene.

Myndighetene kan gjennom kostnadsdekning av pensjonsutgifter bidra til å dempe konflikten mellom omsorgsoppgaven og rollen som arbeidstaker.

Artikkelen står på trykk i Utdanning nr. 13/2022.