Nei. Det vil fortsatt være kollektiv lønnsdannelse, men den vil skje lokalt. Det vil si at det er de tillitsvalgte og arbeidsgiver ved den enkelte virksomhet som forhandler om lønnsøkning – både generelle tillegg, gruppevise tillegg og individuelle tillegg. Fordelen med lokale, generelle tillegg er at de gir større mulighet til å skreddersy tillegg til behovene ved den enkelte virksomhet. Det vil fortsatt være mulig å gi lokale generelle tillegg i prosent.

Det vil være opp til de lokale partene i den enkelte virksomhet. Akademikerne har gjennomført denne type forhandlinger fra 2016, og de har stort sett beholdt elementer som generelt tillegg og individuelle tillegg, samt gruppetillegg etter behov. Unios lønnspolitikk ligger fast.

Nei. Alle lønnstillegg vil fordeles lokalt ved den enkelte virksomhet.

Alle elementene i tariffavtalen kan streikes på, både rammen og de enkelte bestemmelsene i hovedtariffavtalen. Streikeretten ligger hos de sentrale partene slik det alltid har vært.

Hvis det blir uenighet om fordelingen av lønnsmidler ved den enkelte virksomhet, kan man ta saken til Statens lønnsutvalg som tvistesak. Slik det alltid har vært ved lokale lønnsforhandlinger.

Bakgrunnen for ny felles tariffavtale er at Unios medlemmer har hatt lav lønnsutvikling. Det er viktig for oss at alle medlemmer skal være sikret en lønnsutvikling og et akseptabelt lønnsnivå over tid. Dette er de sentrale partene enige i, og det vil også forplikte partene på virksomhetsnivå. Når vi disponerer hele rammen for oppgjøret lokalt, er det vårt ansvar å ivareta alle våre medlemsgrupper. Mange av våre lavtlønte ligger nå i lønnsstiger og de nye lønnsstigene sikrer god lønnsutvikling.

Dette er et tema som fortsatt diskuteres. Frem til i dag har lønnsmassen til de uorganiserte fulgt den største avtalen, og etter avtalebyttet har Unio og Akademikerne den største avtalen. Men hvorvidt lønnsmassen vil følge denne avtalen, eller om det etableres andre løsninger, er foreløpig ikke avklart. Det er Stortinget som skal ta endelig stilling til dette spørsmålet.

For stillinger som tidligere ikke har vært i lønnsramme er det ingen endring, bortsett fra at minstelønn på stillingskode ikke er videreført i ny avtale.  Stillinger som tidligere har vært på lønnsramme er nå på lønnsstige. Noen på kort stige (10 år) og noen på lang stige (16 år). I tillegg er det en egen stige for stipendiater (4 år med 3 % pr. år).  Tjenesteansiennitet utgår, nytt lønnssystem er basert på ansiennitet i stilling. Det vil si at man starter på nytt i lønnsstigen ved skifte av stillingskode.

Det er avtalt overgangsregler for de ansatte som er i stillinger på lønnsramme når ny tariffavtale trer i kraft. Disse reglene er nedskrevet i Riksmeklers møtebok. I noen tilfeller kan det bli nødvendig med lokale tilleggsordninger for å sikre en god overgang. Alle som er på lønnsramme i dag vil bli overført til lønnsstige, så sant de ikke har hatt stillingen i mer enn 10 år (eller 16 år for stillinger som er plassert på lang stige).

Lokale parter har et særlig ansvar for å ivareta de ansatte som stod foran store opprykk i det gamle systemet, slik at de ikke taper lønnsmessig.  De tillitsvalgte har oversikt over hvem dette gjelder.

Ja, stillingskodene er uendret.

I avtalen heter det at «i forbindelse med utarbeidelse av lokal lønnspolitikk, oppfordres partene til å etablere minstelønnsnivåer for stillinger hvor det kreves bachelor- og masterutdanning». Dette vil Unio følge tett opp videre, både med tanke på at staten fra sentralt hold skal forplikte sine virksomheter til dette, og at vi vil arbeide for slike løsninger ved hver enkelt virksomhet.

Når det gjelder minstelønn for ph.d-graden er det ingen endringer i ny tariffavtale, men minstelønnen for stipendiater er økt med 10 000 kr.

Ja, heretter vil lønn vil bli oppgitt i kroner.

Ja, SLU eksisterer som før og kan benyttes ved de samme tvister som tidligere.

SLU vil imidlertid ikke tvistebehandle uenighet om fordeling av avsetning til årlige lokale forhandlinger (punkt 2.5.1) der forhandlingene er delegert. Det er nå avtalt at dersom ikke partene blir enige, så skal potten fordeles til driftsenhetene forholdsmessig etter lønnsmasse.

Tillitsvalgte på virksomhetene, som er nærmest medlemmene, har fått økt ansvar og innflytelse gjennom at midlene i sin helhet fordeles lokalt. Men det er også fortsatt mye som forhandles sentralt. Rammene det skal forhandles på legges fortsatt sentralt, og det samme gjør fellesbestemmelsene og lønnsstigene.

Unio, og det enkelte forbund, vil prioritere å gi god opplæring i alle elementene i den nye tariffavtalen.

Unios lønnspolitikk og arbeidslivspolitikk forblir uendret. Et skifte av tariffavtale har ingen innflytelse på Unios politikk, hverken for lønn, arbeidsmiljø eller faglige spørsmål.

Vår oppgave som fagforening er å sikre mest mulig gjennomslag for vår lønnspolitikk, til beste for medlemmene som betaler kontingent. Unios lønnspolitikk ligger til grunn for avtaleskiftet. Målet er at utdanning, kompetanse, ansvar og risiko skal lønne seg, og at utdanningsgruppene skal sikres bedre lønnsutvikling over tid.

LO forfølger interessene til sine medlemmer, og Akademikerne til sine. Dette er hele grunnlaget for den norske modellen med høy organisasjonsgrad. En solidarisk lønnsutvikling innebærer at alle grupper sikres god lønnsutvikling. Også langtidsutdannede i staten. Det er bra for samfunnet vårt at utdanning lønner seg.