– For Unio framstår Frifagbevegelses dekning av offentlige lønnsoppgjør som et gigantisk arbeid for å svekke arbeidstakersidens sak. Dette tjener ikke Frifagbevegelse til ære, og er vanskelig å forstå, skriver Rønning-Aaby.  

Forhandlingssjefen synes det er snodig at FriFagbevegelse stiller seg på arbeidgivernes side mens undervisningsansatte og helsepersonell selv roper ut sin misnøye i streiker og uravstemminger.

– Sammenligner du lærernes lønn med ledere (rådmenn/kommunedirektører mfl.) og de med kun lokal forhandlingsrett (de langtidsutdannede og ingeniør-stillingene) i kommunen, så ligger lærerne langt under i både lønnsnivå og lønnsvekst. I gjennomsnitt over 15-20 år er forskjellen i lønnsvekst opp til 0,7% pr år. Det unnlater Frifagbevegelse å nevne,  skriver han og fortsetter:

– Sammenligner du lærernes og sykepleierne lønn med sammenlignbare grupper i privat sektor, er lønnsforskjellene skyhøye. Det unnlater Frifagbevegelse å nevne. Er dette begrunnet i at å gjøre noe med de relative lønninger krever høyere rammer hvis ikke noen andre skal betale for løftet vi krever for utdanningsgruppene? Hvis man ikke skal gjøre noe i 2022 med kommunesektorens lønnsnivå, med dagens inntekter til stat og kommune og dagens handelsbalanse med utlandet; Når skal man gjøre noe da?

Hele kronikken kan du lese her. 

Dette er kronikken Klemet Rønning-Aaby svarer på.