I forrige uke la regjeringen frem Stortingsproposisjonen «Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvistene mellom Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag og KS i forbindelse med hovedoppgjøret i 2022». Den forsøker å forklare hvorfor regjeringen den 27. september valgte å stoppe lærerstreiken gjennom tvungen lønnsnemnd.

«KS vant fram, skolen tapte. Dette er en mørk dag, ikke bare for lærerne, men for alle som er opptatt av at Norge skal ha en god skole.», var Steffen Handals umiddelbare oppsummering da vedtaket om tvungen lønnsnemnd ble kjent.

Voldsomt ansvar legges på lærerne

Nå, tre uker etterpå er det lærernes reelle streikerett som opptar Utdanningsforbundets leder mest. Han mener det er noen kraftige paradokser og selvmotsigelser i proposisjonen som regjeringen presenterte.

– Når jeg leser «proppen», så slår deg meg hvor uerstattelig lærerne er. Det er et voldsomt ansvar som legges på oss. Ifølge proposisjonen har streiken ført til blant annet tap av normalitet og rutiner, tap av sosial kontakt, tap av spesialundervisning, manglende evne til å fange opp/kartlegge barn med særlige behov, manglende arenaer for tverrfaglig samarbeid, forverret psykisk helsetilstand hos elevene (eksemplifisert gjennom selvskading, emosjonelle forstyrrelser, vekttap, depresjon, angst og suicidale tanker), faglig læringstap – og manglende vurderingsgrunnlag i faget.

– Mye av dette ligger langt utenfor det ansvaret lærere har ifølge opplæringsloven, og er i stedet et klart, helsefaglig ansvar. Det er faktisk ikke slik at det er lærerne som skal følge opp elever som har spiseforstyrrelser eller selvmordstanker. Men, samtidig viser dette med all tydelighet hvor avgjørende lærerne er for at «laget rundt eleven» skal fungere. Når lærerne ikke er der, så ser det ut til at det er svært mye som faller sammen, påpeker Handal.

Les også NRKs sak om stortingsproposisjonen.

Taper lønn, mister streikerett

Og da blir paradokset så tydelig, mener Utdanningsforbundets leder.

– Viktigheten av lærerne visste vi fra før, men den blir ytterligere forsterket i denne stortingsproposisjonen.

– Og da kommer det paradoksale: Det er altså bred, samfunnsmessig enighet om at lærerne er både uerstattelige og uunnværlige, men vi skal altså nedprioriteres i lønnsoppgjør etter lønnsoppgjør? Og, når vi nekter å akseptere det, så blir vi altså tatt i tvungen lønnsnemnd. Skal lærerne både gjøres til lønnstapere og miste streikeretten, er det der vi har havnet nå?

Bekymret for kommende oppgjør

Et av hovedpoengene til arbeidsgiver KS under streiken var at 37 av de 40 forbundene som forhandlet i tariffområde KS aksepterte skissen mekler la frem i slutten av mai. Dermed hevdet de at det var umulig å få gjort noe nye lønnsgrep for lærerne under konflikten. Det legger en presedens som Handal har vondt for å akseptere.

– Ja, hva skjer egentlig i neste oppgjør nå? Om nær alle, øvrige forbund aksepterer oppgjøret neste år, er logikken da at lærerne ikke har noe annet valg enn å gå med på det, selv om lærerne kommer like dårlig ut som de gjorde nå i år – og de fem foregående årene?

– Hvis det er den form for logikk KS skal bruke fremover, er jeg sterkt bekymret for hvordan de neste lønnsforhandlingene vil bli. Det er et nivå som ikke hører noen steder hjemme, og som KS bør holde seg for gode til.

Vurderer ILO-klage

Før den tid blir det imidlertid en grundig gjennomgang av årets oppgjør og streik. Et av tiltakene Utdanningsforbundet vurderer, er å klage inn avgjørelsen om tvungen lønnsnemnd til den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. Her er Norge blitt dømt flere ganger tidligere, fordi de nettopp har vært altfor rundhåndet med sin bruk av tvungen lønnsnemnd under arbeidskonflikter.

– Vi kommer til å gjøre en grundig vurdering om det skal rettes en klage til ILO, lover Handal.