Det var i dag fredag at Statistisk sentralbyrå (SSB) la fram nye anslag for økonomien i landet. Utdanningsforbundets leder Steffen Handal sier de nye tallene peker mot en utvikling som er problematisk på to måter.

– De høyere anslagene vil spise opp reallønnsveksten og gi flere reallønnsnedgang, sier Handal.

– Privat sektor vil kompensere for prisveksten i de lokale forhandlingene - noe man ikke kan i offentlig sektor. Det vil bidra til å svekke offentlig sektors mulighet til å beholde og rekruttere ansatte. Særlig de med høyere utdanning, påpeker han.

Høyere anslag for prisveksten vil spise opp reallønnsveksten og gi flere reallønnsnedgang i år.

SSBs nye anslag for lønnsveksten i år er 4 prosent. Konsumprisveksten antas å øke med 4,7 prosent i 2022. Det betyr en gjennomsnittlig nedgang i kjøpekraften på 0,7 prosent.

– Uakseptabelt

– For lærerne i skolen kommer denne svært problematiske utviklingen på toppen av en langvarig svakere lønnsvekst, understreker Handal.

– Det er helt uakseptabelt. KS har vist at de er ikke i stand til å ivareta lærernes lønnsutvikling. De gjør oss til lønnstapere for sjette år på rad. Det er helt på trynet!

Handal mener KS virker å være ute av stand til å se alvoret i situasjonen.

– KS klarer ikke å gjøre noe for å heve statusen til læreryrket eller sørge for en lønnsutvikling som holder tritt med andre. Er det virkelig sånn å forstå at lærerne skal fortsette å tape sammenlignet med andre?

Unio-leder Ragnhild Lied sier at særlig anslagene på lønns- og prisutviklingen i de nye SSB-tallene kaster om på forutsetningene for lønnsoppgjøret.

Tariffoppgjøret la til grunn en reallønnsvekst for alle. Det er problematisk av to grunner, mener Unio-lederen.

– For det første får vi enda et år med reallønnsnedgang. For det andre viser tallene at privat sektor nok en gang kan forvente høyere lønnsvekst enn offentlig sektor, fordi privat sektor kan kompensere for den høyere prisveksten i de lokale forhandlingene. Det kan ikke våre ansatte i offentlig sektor, hvor rammen for de lokale tilleggene allerede er gitt.

– Dette betyr at lønnsoppgjøret i 2023 vil bli nok et meget vanskelig oppgjør på grunn av etterslep, hvor offentlig sektor neste år må få lov til å ta igjen etterslepet, fordi offentlig ansatte får en lavere lønnsvekst enn andre i år, sier Lied.

Også Lied trekker fram lærernes situasjon, og dessuten politiske grep.

– Lærerne er ennå ikke ferdige med sitt lønnsoppgjør. De har hatt større etterslep i lønnsutviklingen over flere år, enn andre grupper. På bakgrunn av tallene fra SSB er det kanskje nødvendig at politikerne griper inn og finner en løsning for lærerne, sier Unio-lederen.

–  Rammer elevene

På grunnlag av ny informasjon gjorde Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) en ny vurdering av prognosen for konsumprisvekst 10. mars i år. Utvalget anslo der en vekst i konsumprisindeksen (KPI) på 3,3 prosent. De nye tallene fra SSB viser en mye sterkere prisvekst enn dette.

Les mer i SSB-rapporten her.

16400 lærere er savnet i Norge. Nesten hver femte lærer i skolen er ikke lærer med lærerutdanning.

Steffen Handal har en tydelig melding til politikerne:

– Dette rammer elevene, og er en alvorlig situasjon. Jeg har en klar beskjed til alle politikere som har ambisjoner for skolen: Skal dere satse på elevene, må dere satse på lærerne.