Sammen med LO Stat, YS Stat og Akademikerne har Unio siden 12. desember forhandlet med staten om en ny hovedavtale. Hovedavtalen kalles gjerne «arbeidslivets grunnlov», og omhandler grunnleggende spilleregler i arbeidslivet, knyttet til blant annet medbestemmelse og de tillitsvalgtes rettigheter.

Hovedavtalen er en konsensus-avtale. Det betyr at partene må være enige om endringene som gjøres. Det innebærer også at forhandlingene sjelden fører til omfattende endringer.

– Partene er enige om at hovedavtalen i staten er god, men at enhver forbedring kan utgjøre viktige forskjeller for tillitsvalgte og partsarbeidet lokalt. Det er nettopp slike forbedringer vi nå har fått på plass. Alt i alt er den nye Hovedavtalen litt bedre enn dagens avtale, sier Lind.

Hun er glad for de forbedringene som nå er på plass.

– Den nye avtalen framhever ledelsens ansvar for medbestemmelsen, og legger grunnlaget for å kunne styrke partssamarbeidet gjennom felles opplæring av tillitsvalgte og ledere. Den understreker betydningen av tidlig involvering av de tillitsvalgte. Blant annet skal tillitsvalgte nå involveres i prosessen med utvikling av nye digitale verktøy, sier Lind.

For Unio har det vært viktig at tillitsvalgte ikke taper lønnsmessig på vervet som tillitsvalgt. Nå skal hovedavtalen henvise til hovedtariffavtalens bestemmelser om nettopp dette.

Den nye hovedavtalen legger også økt vekt på at partene skal bidra til å nå bærekraftsmålene, som klima og ivaretakelse av natur.

Lind legger likevel ikke skjul på at Unio hadde høyere ambisjoner enn dette da de gikk inn i forhandlingene.

– Unio skulle gjerne styrket partssamarbeidet ytterligere. Vi hadde nok også forventet at staten var mer offensiv, med tanke på regjeringsplattformens vektlegging av tillit i arbeidslivet. Men vi tar med oss de forbedringene som nå er på plass. Neste skritt er å sørge for at Hovedavtalen praktiseres bedre ved virksomhetene. Der forventer vi at både regjeringen og staten legger press på sine virksomheter, avslutter Guro Elisabeth Lind.