Utdanningsdirektoratet tok nylig kontakt med de ulike partene innenfor utdanningssektoren og ba om innspill på følgende spørsmål:

Hva er deres erfaringer og vurderinger når det gjelder:

- Status smitteverntiltak i barnehager og skoler

- Konsekvenser av tiltakene for barn/elever og

- Konsekvenser av tiltakene for ansatte/driftssituasjonen

- Innspill til mulige tiltak

Utdanningsforbundet har siden pandemien oppsto for snart to år siden fått en rekke innspill fra medlemmene om de utfordringene de har møtt under koronaen, og det har vært tett dialog mellom lokallag, fylkeslag og sekretariatet om de mange utfordringene som lærere og ledere møter og har møtt.

Basert på de erfaringene som er gjort, er dette svaret som vi ga Utdanningsdirektoratet denne uken. (Våre forslag til tiltak står nederst i saken.):

Status smitteverntiltak i barnehager og skoler

Mange steder er smittetallene høye og stigende, også blant barn og ungdommer.

Testkapasiteten ser ikke ut til å være helt på plass i alle kommuner, og det er flere steder usikkerhet rundt hvem som skal bekoste testene. Det må tydelig kommuniseres at testene skal deles ut til ansatte av arbeidsgiver.

Når skoler og barnehager til stadighet må bytte mellom ulike nivåer på kort varsel fører det til slitasje på elever og ansatte. Mye arbeidstid går til omrokkeringer av planer fremfor langsiktige læringsmål og god sosial oppfølging. 

Dagens gule nivå fungerer i liten grad etter hensikten. Derfor er det behov for å gjøre endringer. I videregående opplæring er gult nivå spesielt problematisk. Årsaken er at elever i videregående, og spesielt på vg2 og vg3 studieforberedende utdanningsprogram, har mange opplæringstimer i grupper som er satt sammen av elever fra flere ulike klasser. Dermed blir det krevende å gjøre grep som bidrar til reell kontaktreduksjon og smittebegrensning. Mange opplever det som umulig å holde 1 meters avstand i klasserommet.

Det er nødvendig å påse at den informasjonen som gis er god og riktig, og at den er lik på tvers av ulike offentlige nettsider. Når informasjonen eksempelvis ikke er den samme på Udirs og Helsenorges sider, skaper det en god del forvirring og frustrasjon hos våre medlemmer.

Konsekvenser av tiltakene for barn/elever

Faglige og sosiale konsekvenser

Det har vært en svært krevende situasjon for elever over tid, både i områder der det har vært mye smitte og for elever i videregående skole som igjen er på rødt nivå.

Som følge av omfattende smittetiltak i deler av landet vil det mest sannsynlig være store variasjoner i sluttkompetansen til elevene, spesielt i videregående skole, ved utgangen av skoleåret.

Kritisk bemanningssituasjon i barnehager

Det er et ekstraordinært høyt sykefravær i barnehagene. Det meldes også om vikarmangel mange steder. Dette svekker det pedagogiske tilbudet til barna, og griper direkte inn i barnehagebarns livskvalitet i hverdagen. Vi får meldinger fra medlemmer som er bekymret for at barna møter få kjente voksne, og at dette går ut over deres opplevelse av trygghet i barnehagen.

Konsekvenser av rødt nivå for videregående

Bruken av hjemmeundervisning på rødt nivå varierer mye. Noen skoler organiserer opplæringen nesten som normalt ved rødt nivå, mens andre har det aller meste av undervisningen som hjemmeskole. Reglene må gjennomgås for å legge til rette for mer likeverdig praksis. Rødt nivå skal innebære tiltak som gir vesentlig reduksjon i antall kontakter, men samtidig er det viktig at elever møter regelmessig på skolen.

Det likeverdige utdanningstilbudet svekkes, som følge av at elevenes opplæringstilbud forringes flere steder i landet. Manglende undervisning gir sviktende grunnlag for eksamensgjennomføring. Denne gjennomføringen må vurderes innen kort tid i henhold til forslaget fra Parr-utvalget.

«Arbeidsgruppen foreslår at det gjennomføres en utredning av hvilke gevinster det kan gi å avlyse neste skoleårs sentralt gitte skriftlige eksamener. En beslutning om eventuell avlysning må tas så nær skolestart som mulig.» (side 17). Utdanningsforbundet minner om at en sluttvurdering skal teste kompetansen etter hele utdanningsløpet. Selv om smittesituasjonen mot formodning raskt skulle avta inneværende skoleår, har tilbudet for mange elever siden mars 2020 totalt sett ikke vært godt nok til å gi en rettferdig sluttvurdering gjennom eksamen.

Konsekvenser av tiltakene for ansatte/driftsituasjonen

Få lærere med tredje dose

Ifølge tall fra FHI hadde kun 20 prosent av de ansatte i skoler og barnehager fått tredje dose av koronavaksinen ved utgangen av 2021. Dette er blant annet et resultat av at det skal gå 20 uker mellom andre og tredje dose.

(Vi presiserer at dette tallet endrer seg svært fort da vaksinetempoet er høyt, så vær oppmerksom på at dette tallet ikke nødvendigvis stemmer når denne artikkelen leses.)

Fritidskarantene oppleves som svært inngripende

Vi får innspill fra mange medlemmer som opplever dette som urimelig.

Arbeidsmiljø

Lærernes lovpålagte krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø må tydeliggjøres ved alle nye tiltak som innføres.

Våre medlemmer har stått i en utrolig presset situasjon i svært lang tid. Mange av våre lærere i barnehage og skole er nå på bristepunktet.

Innspill til mulige tiltak

Utdanningsforbundet mener trafikklysmodellen bør opprettholdes, men med justeringer som gjør at særlig gult nivå er gjennomførbart og et reelt alternativ i større grad enn i dag. Videre mener vi at nivåene nå må bestemmes ut fra lokal smittesituasjon.

Tiltakspakke for lokale løsninger

Det er ulikt smittetrykk i ulike deler av landet. Det må derfor gis større handlingsrom for lokale tiltak. I tillegg til trafikklysmodellen bør barnehager og skoler ha en tiltakspakke med smitteverntiltak som de kan velge fra med utgangspunkt i lokal smittesituasjon (lav, middels, høy eller lignende). Denne tiltakspakken kan velges ut fra lokale forutsetninger og i samråd med lokale smittevernsmyndigheter. Det gir skoler og barnehager mulighet til å tilpasse undervisningssituasjonen og barnehagehverdagen uten for eksempel å sette et generelt rødt eller gult nivå.

Pålegg/anbefaling av munnbind

Lærernes mulighet til å beskytte seg mot smitte, har i for liten grad vært diskutert. Selv om viruset kanskje er mildere og mange er godt beskyttet gjennom vaksiner, vil det fortsatt være lærere som av ulike årsaker ønsker å unngå smitte. Noen er selv i risikogrupper av helseårsaker, og enda flere må ta spesielle hensyn på grunn av familiemedlemmer. Lærere må derfor få mulighet til å beskytte seg i større grad enn det som er mulig nå. Smittevernveilederne kan anbefale bruk av munnbind i undervisningssituasjon for både elever og lærere. Dette kan være spesielt aktuelt i opplæringstimer der elever fra flere klasser er samlet.

Dersom påbud/anbefaling om munnbind innføres, må det sikres god tilgang. Det er viktig at elever ikke påføres utgifter til munnbind.

Redusert åpningstid barnehager

Myndighetene må legge bedre til rette for at redusert åpningstid kan benyttes av barnehagene for å imøtekomme smitteverntiltak, også ved gult nivå.

En forelder med samfunnskritiske oppgaver

I dag er det tilstrekkelig at en av de foresatte har en samfunnskritisk funksjon for at barnet skal ha særlig tilrettelegging ved redusert åpningstid. Det bør vurderes om begge foresatte må arbeide med samfunnskritiske oppgaver for at utvidet rett skal bli utløst.

Gratis koronatester

Kommuner og fylkeskommuner må dele ut gratis selvtester til elever og ansatte i barnehager og skoler. Det må tydeliggjøres at dette er arbeidsgivers ansvar.

Unntaksvis bruk av digital undervisning på gult nivå

Det bør gis åpning for unntaksvis bruk av digital undervisning også på gult nivå. Dette bør brukes så lite som mulig og bare dersom skolen har store grupper eller stort fravær som gjør at det blir vanskelig å gjennomføre undervisningen på normalt vis. Den digitale undervisningen kan med fordel foregå på skolen, hvis mulig.

Ulike oppstartstidspunkt

Det bør gis anbefaling om ulike oppstartstidspunkt for å redusere trengsel ved oppstart og trengsel på offentlig kommunikasjon. Kommuner og fylkeskommuner bør få kompensert utgifter til ekstra skoleskyss.