Barnehagesektoren er delt på midten, mellom offentlige og private barnehager. Den private delen av sektoren består av alt fra små ideelle enkeltbarnehager, til store kommersielle barnehagekjeder. Barnehagene som er medlemmer i arbeidsgiverorganisasjonen Private Barnehagers Landsforbund (PBL), har ulike interesser og økonomi. Felles for alle barnehagene er at de finansieres av offentlige midler, og at de skal gi barn et tilbud som er likeverdig med en offentlig barnehage.

PBL har bidratt positivt til å «rydde» i arbeidsvilkårene til de ansatte i privat barnehagesektor. Derfor har det over lang tid vært en avtalt intensjon å innfase de ansattes pensjon i den såkalte «fellesordningen», som de ansatte i offentlige barnehager har. De fleste private barnehager som ikke er organisert i PBL, har også denne pensjonsordningen. PBL har hvert år siden 2019 lovet at en slik pensjon skal komme på plass innen 2023. Nå går de tilbake på løftene sine, og dette er den viktigste grunnen til at det er streik i mer enn 200 barnehager i 16 ulike kommuner.

Vi kaller dette en streik for en anstendig pensjon, og det er flere sider ved denne streiken som framstår som både urimelig og uanstendig:

Det er urimelig at ansatte i PBL-barnehagene må streike for samme pensjon som i de fleste andre barnehager. For den enkelte ansatte kan dagens ordning bety et tap av pensjon på mellom 40.000 – 50.000 i året, sammenliknet med hva de ville fått i en annen barnehage. Til sammenlikning kan det nevnes at ansatte i private skoler er sikret arbeidsvilkår på linje med ansatte i offentlig skole. Dette er nedfelt i privatskoleloven. Regjeringen skriver i Hurdalsplattformen at den vil stille krav om at ansatte i private barnehager skal ha lønns- og arbeidsvilkår på linje med ansatte i offentlige barnehager. Foreløpig har regjeringen ikke tatt tak i dette, men det haster. For hvert år som går, må et nytt årskull betale med tapt pensjon.

Det oppleves som dobbelt urimelig at de ansatte i PBL også betaler mer for pensjonen sin enn andre barnehageansatte. Mens det vanlige er at ansatte avsetter to prosent av lønna si til pensjon, så betaler de ansatte i PBL tre prosent. Dette har vært ment som en midlertidig ordning for å lette overgangen til ny pensjon. De ansatte har bidratt med sin del av avtalen, men arbeidsgiver trekker løftene sine tilbake.

Når vi betegner dette avtalebruddet som uanstendig, er det fordi alle barnehager drives for fellesskapets penger, og er til for fellesskapets velferd. Det er ikke slik at de ansatte i private barnehager har mer lønn og flere goder enn andre ansatte. De som eier private barnehager, bør ta et like stort samfunnsansvar som offentlige eiere. Det er derfor de er offentlig finansiert.

PBL hevder at barnehagene ikke har råd til bedre pensjon. Vi vet at de finansielle musklene til private barnehager har ulik størrelse. Utdanningsforbundet mener derfor at alle private barnehager skal få dekket sine faktiske pensjonskostnader, krone for krone. En slik ordning ville sikre at barnehagene bruker penger som er bevilget til pensjon, på akkurat dette. En slik løsning ville fjerne alle insentiver til å gi dårligere pensjonsavtaler. PBL har hittil ikke ønsket en slik ordning.

Regjeringen har strammet inn på tilskuddet som skal dekke de ansattes pensjoner, men mener at tilskuddet fortsatt er tilstrekkelig til å dekke tjenestepensjon og ny AFP. Det finnes også en ordning som gir barnehager med særlig høye pensjonskostnader, mulighet til å søke om å få dekket sitt tap. Hvis finansieringssystemet ikke fungerer, må PBL løse dette sammen med myndighetene, ikke skyve konsekvensene over på de ansatte.

Det er uanstendig at en arbeidstakergruppe med et relativt lavt lønnsnivå, skal nektes en pensjon som er en selvfølge for andre. PBL må ta ansvar for denne situasjonen.

Denne kronikken er publisert av VG her 21.10.22