Regjeringen satte den 23. september 2020 ned en ekspertgruppe som skulle foreslå endringer i rammeplanen for barnehagelærerutdanningen. Selv om det er mange positive elementer i det endelige forslaget, er det flere ting som bekymrer Utdanningsforbundet.

– Endringene i rammeplanen gir økt lokalt handlingsrom, noe som er viktig. Men det må ikke gå på bekostning av barnehagelærernes behov for samlet profesjonskunnskap om barndom, barns utvikling, pedagogisk ledelse og den sektoren de møter når de skal ut i jobb, sier sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, Ann Mari Milo Lorentzen.

Hun påpeker at et for stort handlingsrom for lokal tilpasning hos de enkelte utdanningsinstitusjonene kan føre til for store ulikheter i utdanningen, samt få muligheter til mobilitet i studietiden.

– Det økte handlingsrommet må heller ikke bli et insentiv til å gjøre barnehagelærerutdanningen til en økonomisk salderingspost, påpeker Lorentzen.

– Finansieringen av barnehagelærerutdanningen har i flere år vært for dårlig, samtidig som det har blitt gjort store endringer i utdanningen.

Pedagogikkens plass må styrkes

Utdanningsforbundets viktigste innspill til det endelige forslaget handler om pedagogikkfagets plass og rolle i barnehagelærerutdanningen. Det påpekes at pedagogikkfaget er det viktigste faget for en barnehagelærer og at alle utdanningsinstitusjonene må derfor tilby pedagogikk som et eget fag i barnehagelærerutdanningen.

– Det kan ikke være opp til institusjonen selv å ta stilling til dette. Dersom utdanningsinstitusjonene selv skal kunne velge bort pedagogikkfaget, risikerer vi at pedagogikk som vitenskapsfag, dannings- og refleksjonsfag vil marginaliseres, sier Lorentzen.

I et tidligere høringssvar til rammeplangruppen forslo Utdanningsforbundet minimum 45 studiepoeng i pedagogikk.

– Vi stiller oss undrende til at dette ikke er videreført i sluttrapporten.

– Det må sikres at pedagogikkfaget er sammenhengende og gjennomgående for hele studietiden, samt at det er på minimum 45 studiepoeng. Det vil kunne styrke utdanningen, løfte barnehagepedagogikken og styrke barnehagelærernes felles fagspråk, understreker Lorentzen.

Trenger en bredere diskusjon

Generelt er Utdanningsforbundet positiv til de endringsforslagene som kommer frem i sluttrapporten, og særlig til de språklige endringene som er foreslått gjennom hele rammeplanen.

Men:

– Vi mener at mandatet til gruppen har vært for smalt. De endringene som er foreslått oppfattes mer som en type flikking på dagens rammeplan. Vi ønsker en større diskusjon om utdanningen, både med hensyn til innhold, organisering, lengde og finansiering velkommen, avslutter Lorentzen.

Hele høringssvaret til Utdanningsforbundet kan leses her.