Mer ressurser til ledelse i barnehagene er et viktig innspill fra Utdanningsforbundet.

– Vi mener at omfanget av oppgaver en styrer må ta ansvar for har økt, samtidig som ressursene for å løse oppgavene har blitt mindre. Derfor må det gis mer til ledelse, sier leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet.

–  Kravene øker

– Vi vet at kommuner kutter i ressurser til ledelse ved å samordne flere enheter, men også i støtteressurser, spesialpedagogisk hjelp, vaktmestertjenester, støttefunksjoner til økonomi og administrasjon, kjøkkenhjelp og mer. Samtidig øker kravene til internkontroll, dokumentasjon, tilrettelegging og sykefraværsoppfølging, understreker Handal.

Med en ny barnehagekvalitet-strategi følger kunnskapsminister Tonje Brenna opp Solberg-regjeringens idé om en egen barnehagestrategi. Nå har Brenna startet arbeidet med å utvikle en ny strategi fram mot år 2030 som tar utgangspunkt i Hurdalsplattformen og mål for barnehagen. Strategien skal bidra til bedre kompetanse, til å få flere barn i barnehagen og til å sikre at pengene går til barnas beste. Her kan du lese mer om det pågående arbeidet. 

Kunnskapsministeren har også etablert et nasjonalt forum for barnehagekvalitet og det har allerede vært to møter i vår der aktører i sektoren har gitt innspill til den nye strategien. Handal sitter i dette forumet.

Forumet skal være en arena der nasjonale myndigheter og organisasjonene i barnehagesektoren møtes til felles drøfting av sentrale tiltak for å utvikle kvaliteten i barnehagesektoren fram mot 2030.
Kompetanse, bemanning og kvalitetsutvikling har vært temaene i de to første møtene.

–  En styrer i hvert hus

Dette har vært Utdanningsforbundets innspill:
• Innen 2025 må målet om at 50 prosent av de ansatte skal være barnehagelærere være nådd.
• Vi forventer at regjeringen tar ansvar for en snuoperasjon som kan gi tiden tilbake til barna i barnehagen ved å øke bemanningen. Utdanningsforbundets hårete mål er en styrket bemanningsnorm med maks to barn per ansatt for barn under tre år, og maks fem barn per ansatt for barn over tre år.
• Vi trenger et helt styrerårsverk i alle barnehager, altså en styrer i hvert hus. Et annet poeng er at det trengs et tall for hva som utløser et nytt styrerårsverk. Det bør helt enkelt vurderes hvor mange barn en styrer kan ha ansvar for, før det trengs en styrer til eller en styrerassistent.
• Fram mot 2030 må vi ha bygd et mer systematisk system for kompetanseutvikling. Vi trenger et lignende system for videreutdanning i barnehagen, som det vi har i skolen. Det må også legges bedre til rette for at målet om at flere barnehagelærere i barnehagen skal ha mastergrad kan realiseres.
• Et systematisk arbeid med barnehagens kvalitet må ta sikte på å beskrive, vurdere og utvikle norske barnehager på bakgrunn av den nordiske tradisjonen, og i mindre grad satse på forskning med indikatorsett og metodikk som er utviklet for land som har andre målsettinger og mandater for barnehagen. Jakten på den «universelle» kvaliteten kan svekke evnen til å utvikle barnehagesektoren, og til å gi viktige bidrag til et internasjonalt fagfelleskap. Både erfaring og forskning peker på at det oftest er de skoleforberedende tradisjonene som legger premisser for en universell kvalitetsforståelse.

– Ledere mangler tid

Utdanningsforbundets leder trekker fram Barnehagelærerollerapporten der det vises til hvordan styrere kan stå en i spagat mellom ulike krav.

– Det er alvorlig at ledere i barnehagen mangler tid til å prioritere sin kjerneoppgave – ledelse av det pedagogiske arbeidet. Det kan medføre at de gode ambisjonene vi har for hva barn skal lære, erfare og oppleve i barnehagen blir nettopp bare ambisjoner, mener Handal.

Kunnskapsminister Tonje Brenna har bedt Udir om å utrede og sende på høring et forslag til ny forskriftsbestemmelse om krav til stedlig leder i barnehagen. Steffen Handal understreker at Utdanningsforbundet håper forslaget vil inneholde konkrete forslag og økte ressurser til ledelse.