Mandag trappet Utdanningsforbundet opp streiken, da ytterligere 1300 medlemmer ble tatt ut i streik. I all hovedsak gjaldt dette lærere på ungdomsskoler og videregående, men også enkelte ledermedlemmer er nå i streik.

Selv om dette av flere er omtalt som en «lærerstreik», understreker Tormod Korpås, sentralstyremedlem og leder for Utdanningsforbundets lederråd, at dette også er en streik som betyr mye for ledermedlemmene i Utdanningsforbundet. Utdanningsforbundet er for øvrig Norges største fagforening for ledere i utdanningssektoren, og organiserer over 9000 medlemmer i lederstillinger.

– Denne streiken er også viktig for våre ledermedlemmer.

– Rekrutteringen til lederstillinger i skoleverket er i ferd med å bli et betydelig problem, og når det blir stadig flere i personalet som mangler lærerutdanning er det med på å forverre jobben for rektorene og øvrige skoleledere, sier Korpås.

– Ingen rektorer ønsker å ansette lærere uten lærerutdanning

Han understreker at det å ikke ha lærere med lærerutdanning er et betydelig problem for rektorene.

– Jeg kjenner ingen rektorer som ønsker å ansette lærere uten lærerutdanning. Det gjør jobben deres både vanskeligere og mer risikabel, understreker Korpås.

Lederen for Utdanningsforbundets lederråd peker på flere forhold som rektorene har ansvar for, men som blir langt vanskeligere når de må sette folk i klasserommene uten lærerutdanning.

– Som rektor er du ansvarlig for at alle skal ha et trygt og godt skolemiljø. Samtidig skal alle elevene få forsvarlig opplæring, de skal vurderes etter bestemte kriterier og en rekke forhold skal dokumenteres.

– Dette er ting de som har lærerutdanning lærer på studiene og får gjennom erfaring, slik at rektor kan være trygg på at jobben gjøres – og gjøres riktig. Når rektorene forteller at de må ansette en rekke personer uten lærerutdanning, så vanskeliggjør det rektorjobben betydelig, det gjør den mer risikabel. Mange ledere er bekymret for om de og skolen klarer å innfri på disse punktene, som ikke bare er forventninger elever og foresatte har – dette er også krav de kan og bør stille.

Les også TV2-saken: «Får ikkje tak i kvalifiserte lærarar»

«Rektorkrise»

At det nå er så vanskelig å få lærerutdannede lærere inn i nye stillinger i skolen – nesten hver femte lærer i skolen mangler faktisk lærerutdanning – fører det til at arbeidspresset på lederne i skolen forverres. Det kan også få dramatiske konsekvenser for lederrekrutteringen i skoleverket.

Undersøkelser gjort blant skoleledere, blant annet i 2017 og 2021, viser et samstemt lederkollegium fortelle at arbeidsbelastningen har økt betydelig og foruroligende de siste årene.

– Spesielt etter koronapandemien har det vært en betydelig økning blant våre ledermedlemmer som sier at arbeidsbyrden er blitt altfor stor.

– Resultatet er at vi nå er i ferd med å få en «rektorkrise». Spesielt ser vi det der hvor rektorer går av med pensjon; stadig oftere hører vi at det er få eller ingen som ønsker å ta over jobben, poengterer Korpås.