Utdanningsforbundet har vært opptatt av at eksamen må endres i tråd med fagfornyelsen. Man har ønsket seg vurderingsformer som bedre fanger opp det brede kompetansebegrepet i fagfornyelsen, inkludert kritisk tenkning, refleksjon og dyp forståelse.

− Nå kan det virke som om eksamen går motsatt vei, sier sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, Thom Jambak.

Han utdyper:

− Flere og kortere oppgaver på hver eksamen gir mindre mulighet til å utvikle de gode resonnementene, til å vise dyp forståelse og til å strukturere komplekst innhold.

Møtes med kritikk

Det overordnede rammeverket for eksamen er utviklet av Utdanningsdirektoratet. Et gjennomgående trekk ved kritikken mot de nye eksamensoppgavene er at de ikke tar nok hensyn til fagenes egenart og at rammeverket dermed blir for snevert.

For eksempel har lærere reagert på at hjelpemidler skal være tillat under hele eksamen, slik at det ikke er mulig å teste elevenes grunnleggende forståelse i matematikk. I norskfaget har mange reagert på kravet om at eksamen skal inneholde flere oppgaver sånn at det ikke lenger er rom for å skrive en lengre tekst.

Den samme diskusjonen seiler opp innenfor programfaget politikk og menneskerettigheter.

Standardisering skaper problemer

Årsaken til dette er at Utdanningsdirektoratet har valgt å ta i bruk såkalt psykometrisk metodikk i eksamensrammeverket. Det er en metodikk som i utgangspunktet er utviklet som et verktøy innenfor psykologien og psykiatrien. Den er også sentral i utviklingen av standardiserte ferdighetstester på skoleområdet, som for eksempel nasjonale prøver.

− I utgangspunktet kan det høres fornuftig ut, men det er likevel grunn til å være varsom. Det er en vesensforskjell mellom generelle ferdighetstester og å teste elevenes kompetanse i et spesifikt skolefag, som for eksempel norskfaget, forklarer Jambak.

Han viser til at elever i norskfaget skal vise at de har dyp faglig forståelse, at de kan se sammenhenger, vurdere kritisk og bygge opp og strukturere lengre resonnementer. Spørsmålet er om elever får best mulighet til å vise denne kompetansen ved faktisk å skrive lengre tekster, eller ved en test designet etter standardiserte prinsipper.

Behov for endring

Det er behov for en revisjon av rammeverket for eksamen, ifølge Jambak.

− Vi trenger en grundig debatt om psykometriens plass i utformingen av eksamen og i annen vurderingspraksis i skolen. Nå er vi i stedet i ferd med å få en slags snikinnføring, advarer han.

Han mener den forrige prosessen var langt fra grundig nok og at mulighetene til å påvirke var for dårlige.

− Diskusjonene om eksamen aktualiserer også noen grunnleggende spørsmål om hva norsk skole skal være. Vi kan ikke ha en skole der det å rangere er viktigere enn å kvalifisere, avslutter Jambak.

En lengre kronikk av Thom Jambak om dette temaet stod på trykk i Klassekampen 15.11.2021.