Utdanningsforbundet har hatt en representant i utvalget, sammen med KS, Fagforbundet, Virke og PBL. Flertallet i utvalget har skissert rammer for en ny modell. Denne støttes av utvalget, unntatt PBL, som har foreslått en egen modell.

I dette dokumentet har vi forsøkt å svare på noen spørsmål om hvilke endringer som er foreslått av flertallet og hva Utdanningsforbundet mener om disse.

Hva er de viktigste forskjellene på dagens ordning og utvalgets forslag?

Kommunene får større ansvar for å styre hele barnehagesektoren. Og de kan stille flere krav til de private barnehagene, slik de allerde gjør til de kommunale. Kommunen får ansvar for å drive et koordinert opptak for alle barnehager i kommunen. Dermed får de mulighet til å redusere antallet private plasser når barnetallet går ned, og ikke bare kommunale slik det er i dag.

Utdanningsforbundet mener at dette er gode tiltak for at barnehagetilbudet skal passe til innbyggernes behov, og at pengene som bevilges brukes til barnehagedrift. Samtidig må en slik ordning være basert på forutsigbarhet og likebehandling. 

Er det slutt på likebehandlingen av private og kommunale barnehager, dersom flertallets forslag går gjennom?

Nei. Private barnehager skal fortsatt få tilskudd basert på kostnader i kommunale barnehager. Tilskuddet skal gå til å innfri nasjonale normer og lovkrav. Kommunen kan imidlertid trekke fra utgifter i beregningsgrunnlaget, dersom de private barnehagene ikke har disse utgiftene. Da må det lages en lokal forskrift.
Flertallet foreslår at dersom kommunen gjør prioriteringer ut over de nasjonale normene, for eksempel økt bemanning eller høyere kompetanse, kan de kreve at de private barnehagene gjør tilsvarende satsinger, dersom dette skal telle med i beregningsgrunnlaget for tilskuddet.

Foreslår flertallet endringer i tilskudd til pensjon?

Flertallet forslår at de private barnehagene skal få dekket sine kostnader til pensjon krone for krone. Det betyr at de som har høyere pensjonskostnader enn de 13 % som er tilskuddet per i dag, vil få dekket disse så sant de ikke overstiger hva kommunen bruker til pensjon. De som har dårligere pensjonsordninger, og dermed betaler mindre, vil få mindre penger til pensjon.

Hvilke barnehager vil få mer penger og hvilke vil få mindre penger?

Flertallet foreslår at de små barnehagene skal få noe mer i tilskudd for å veie opp for smådriftsulempene, og de store vil få noe mindre. Det kan gjøres ved at alle barnehager kan få et grunntilskudd, pluss et tilskudd per barn som vil være noe mindre enn dagens tilskudd.

Mener utvalget noe om de ansattes lønns- og arbeidsvilkår?

Utvalget foreslår at ansatte i private barnehager skal sikres lønn og andre arbeidsvilkår som er minst like gode som i relevante landsomfattende tariffavtaler. 

Hvorfor skal kommunen bestemme mer over opptaket til de private barnehagene?

Kommunen har ansvaret for at alle barn som har rett til barnehageplass, får en plass. Det er for eksempel viktig at alle barnehager kan gi plass til barn med særlige utfordringer, og at dette ansvaret deles. Slik kan kvaliteten i barnehagene bli mer likeverdig.

Skal ikke foreldrene kunne velge barnehage for barnet sitt?

Alle foreldre skal kunne prioritere hvilke barnehager de ønsker, og dette må kommunene ta hensyn til. Men foreldrene kan ikke bestemme hvilken barnehage de får plass i, det ville ikke være mulig å gjennomføre. Utvalgets forslag vil ikke føre til endring av dagens praksis, men når det er nedgang av barn i kommunen, vil koordinert opptak bidra til at reduserte plasser fordeles på private og kommunale barnehager. Kommunen må legge til rette for gode prosesser som involverer de private barnehagene i opptaket.

Hvorfor trenger man et koordinert opptak – er ikke det samordna opptaket vi har i dag, bra nok?

Det er to viktige grunner til at vi må gjøre noe med muligheten for å koordinere opptaket bedre. For det første må kommunene kunne fordele reduksjonen av plasser mellom barnehagene, i tilfeller hvor kommunens barnetall går ned. I dag kan kommunen bare redusere antallet plasser i kommunale barnehager. De private barnehagene er garantert finansiering til evig tid, uavhengig av barnetallet i kommunen, bydelen eller området hvor barnehagen ligger.
For det andre må kommunen kunne sørge for en god ivaretakelse av barn med særskilte behov. Nasjonal statistikk viser at det er en betydelig over-representasjon av barn med funksjonshemminger, sårbare barn og tospråklige barn i kommunale barnehager. Tilbudet til disse barna blir bedre, dersom alle barnehagene deler ansvaret.

Hva betyr det for de ansatte i private barnehager at kommunen kan bestemme mer?

Det kan bety at kommunene blir bedre til å innlemme de privat ansatte i kompetansetiltak og i tverrfaglig samarbeid, for eksempel med barnevern og PP-tjeneste. Kommunene bør også involvere de private barnehagene i retningsvalg og prioriteringer.

Hvordan skal man sikre at pengene som bevilges til barnehage går til det de skal?

Forslaget er at alle barnehager skal bli et eget rettssubjekt. Det betyr at eier ikke kan blande barnehagens regnskap med andre selskaper. Da kan vi følge med på at penger som er bevilget til barnehagen, blir brukt til kvalitet for barna og gode arbeidsvilkår for de ansatte. Offentlige tilskudd og foreldrebetaling kan ikke brukes i andre selskap. Utvalget har imidlertid ikke foreslått forbud mot utbytte.

Hva skjer med barn og ansatte hvis en barnehage legges ned eller går konkurs?

Utvalget foreslår at kommunen skal ha forkjøpsrett til barnehager som legges ned eller skal selges. Det er i dag mange barnehager som kjøpes og selges i løpet av et år. For de ansatte betyr dette ny arbeidsgiver. I fremtiden vil det kunne skje oftere at kommunen er kjøper. De ansatte har da krav på samme lønns- og arbeidsvilkår som andre i kommunale barnehager.

Hvordan blir de små, uavhengige barnehagene ivaretatt i utvalgets forslag?

Utvalget foreslår at kommunene kan gi et likt grunntilskudd til alle barnehager, enten de er små eller store. I tillegg kommer tilskudd per plass. Det vil gi en omfordeling i favør av de minste. Det vil kompensere litt for at det er dyrere å drive en liten barnehage. Dessuten foreslår utvalget å lage et nasjonalt register over ideelle barnehager. Et slikt register kan hjelpe kommuner til å velge ideelle barnehager, framfor kommersielle.

Hvordan vil en ny modell virke inn på kvaliteten i barnehagene?

Ny modell for finansiering kan bety større sikkerhet for at pengene brukes til barnehagens drift, ikke til utbytte eller til annen virksomhet. Det ligger også i forslaget at kommunen kan stille kvalitetskrav til private barnehager. Hvis kommunen for eksempel ansetter spesialpedagog i sine barnehager, kan de stille krav til de private om at de skal gjøre det samme.

Kan kommunen kvitte seg med private barnehager, dersom flertallets forslag går gjennom?

Nei. Noen tror at kommunen kan legge ned barnehager med et pennestrøk. Sånn er det heldigvis ikke. Kommunene må forholde seg til et strengt lovverk for forvaltning og saksbehandling. Utvalget foreslår også at kommunen skal ha forkjøpsrett når en barnehage legges ut for salg.
Hvis de lokale politikerne ønsker å endre sammensetningen av private og kommunale barnehager, eller sammensetningen av ideelle og kommersielle, så vil dette være en lang prosess. Både Oslo kommune og Bergen kommune er i dag i slike prosesser.

Kan kommunen kreve at alle barnehager må bli ideelle?

Nei, men utvalget foreslår at kommunen kan kreve at nye barnehager i kommunen må være ideelle for å bli godkjent. Det blir opptil hver enkelt kommune om de skal gjøre dette.

Hvorfor kan ikke alle private barnehager få det samme, nasjonale tilskuddet?

Fordi dette ville føre til stor forskjellsbehandling av barnehagene. De kommunale barnehagene ville fortsatt ha svært ulik finansiering, avhengig av kommunenes økonomi og prioriteringer. Argumentet om at et nasjonalt tilskudd fører til mer likebehandling i tilbudet til barna, holder derfor ikke. For å oppnå det måtte man innføre et nasjonalt tilskudd direkte til både private og kommunale barnehager. Det er ikke mulig uten at kommunenes finansiering, og det er det neppe politisk flertall for.

Kan enkelte private barnehager bli lagt ned, som en følge av Storbergetutvalgets forslag?

Som en konsekvens av at barnetallet synker kan det i ytterste konsekvens være at barnehager kan bli nedlagt. Dette er en situasjon som sektoren har levd med en stund. Storbergets forslag gjør at det vil være mulig å legge ned private barnehager, i tillegg til kommunale. Det er en tung og smertefull prosess å legge ned en barnehage, og det er derfor viktig at slike prosesser planlegges over tid. I mange tilfeller vil et koordinert opptak gjøre det mulig å fordele reduksjonen av plasser, og unngå nedlegging i påvente av at barnetallet stiger.

Når kan en ny finansieringsmodell innføres?

Storberget-utvalgets rapport er et innspill som gir bakgrunnskunnskap for politikere som ønsker å lage en ny finansieringsordning. Alle partier mener at det trengs en ny modell. Den må vedtas av Stortinget, etter et forslag fra regjeringen. Et slikt forslag vil nok ikke komme før etter høstens stortingsvalg. Derfor tror vi at finansiering av private barnehager vil bli et tema i valgkampen.

Hva mener Utdanningsforbundet om private barnehager?

Utdanningsforbundet har en barnehagepolitikk for alle barnehager – uansett eierform. Vi har ingen mening om hvorvidt barnehagene skal være aksjeselskap, stiftelser eller ha en annen organisering. Vi mener at det skal være enkelt å få innsyn i hvordan barnehager drives, og at penger som bevilges til barnehage skal gå til barnehage. Utdanningsforbundet er opptatt av god og likeverdig kvalitet til alle barn, og gode og likeverdige arbeidsvilkår for alle ansatte.

Les om Utdanningsforbundets høringssvar til Storberget-utvalget 

Denne artikkelen er oppdatert 28.09.21