Rikslønnsnemnda ga ikke mer til Unio i Oslo
I dag kom kjennelsen fra Rikslønnsnemnda etter behandlingen av årets lønnsoppgjør for Unio i Oslo. Den slår fast at Unios medlemmer får det samme som andre i offentlig sektor. – Oslo kommune tar ikke innover seg hvor alvorlig situasjonen er med å rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte, spesielt i helsetjenesten og i skolen, sier Aina Skjefstad Andersen.
Publisert 29.09.2021 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Publisert 29.09.2021 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Rikslønnsnemnda ga ikke mer til Unio i Oslo
I dag kom kjennelsen fra Rikslønnsnemnda etter behandlingen av årets lønnsoppgjør for Unio i Oslo. Den slår fast at Unios medlemmer får det samme som andre i offentlig sektor. – Oslo kommune tar ikke innover seg hvor alvorlig situasjonen er med å rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte, spesielt i helsetjenesten og i skolen, sier Aina Skjefstad Andersen.
Hun er forhandlingsleder for Unio Oslo kommune og ledet streiken tidligere i år. Hun er svært skuffet over kjennelsen som nå foreligger, men samtidig ikke overrasket.
– Vi så det samme da nemnda behandlet oppgjøret for KS i forrige uke. Heller ikke der nådde man fram. Erfaringsmessig er det dessverre lite å hente når et oppgjør først havner hos nemnda, sier hun.
Oslo har betydelige utfordringer
Det er ikke uten grunn at Unio gikk til streik i Oslo i år - selv om det var et mellomoppgjør og midt i en vanskelig pandemi. Oslo kommune har særskilte rekrutteringsutfordringer, spesielt når det gjelder lærere og sykepleiere, noe som gjør at kommunens innbyggere ikke får de velferdstjenestene de kan forvente. Og det vil bli verre i årene som kommer om ikke noe gjøres.
– Dette kan ikke fortsette hvis vi skal ha en kommunehelsetjeneste og et utdanningstilbud vi kan være bekjent av i framtiden. Vi er nå på et så kritisk nivå at det truer velferdsmodellen. En viktig del av løsningen på utfordringen i Oslo vil være å øke lønnsnivået for Unios grupper. Vi vet at økt lønn virker, og det burde vært prøvd ut i mye større grad, sier Skjefstad Andersen.
Rikslønnsnemndas flertall har bestemt utfallet for Unios grupper etter at regjeringen brøt inn i en lovlig streik med tvungen lønnsnemnd som virkemiddel.
Tilleggene som gis er de samme som øvrige forhandlingssammenslutningene takket ja til hos Riksmekleren, men virkningstidspunktet er flyttet til streikens slutt 7. juni.
Nemndas beslutning har samme virkning som en tariffavtale. Den gjelder fram til hovedtariffoppgjøret våren 2022.
- Lønnstilleggene for våre medlemmer er et prosentvis tillegg på lønnstabell på 3,45 prosent – minimum kr 16.500. Dette betyr at de som har en lønn under kr 478 260 får et tillegg på kr 16.500. De som har en lønn over får et tillegg på 3,45 prosent.
- På grunn av streiken vil Unios medlemmer få tilleggene lagt til fra 7. juni
- Totalrammen for hele Oslo var beregnet til 2,8 prosent, men med forskjøvet virkningsdato for Unios medlemmer er den samlede rammen for oppgjøret beregnet til å være 2,7 prosent.
Kjennelsen fra Rikslønnsnemnda finnes her
Hun mener det hviler et stort ansvar på byrådet framover for å sørge for å rekruttere og beholde nok kvalifiserte ansatte i de yrkene som krever høyere utdanning.
– Jeg tror ikke foreldre er klar over hvor mange lærere som ikke er lærere som underviser barn og unge. Når mer enn hvert fjerde årsverk i grunnskolen i Oslo utføres av personer uten godkjent lærerutdanning, må politikerne gjøre noe med det. Og når man i så stor grad sliter med å beholde sykepleiere nytter det ikke å skylde på frontfagsmodellen for at det ikke kan gis mer til noen grupper, sier hun.
Ingen hindring for å prioritere annerledes
For det er mulig å avsette ekstra midler til spesifikke grupper med særskilte rekrutteringsutfordringer, også i et mellomoppgjør.
– Byrådet har ikke brukt denne anledningen og nedprioriterer åpenbart universitets- og høyskolegruppene - også i dette oppgjøret. Med en slik lønnspolitikk er det vanskelig å se hvordan byrådet skal klare å rekruttere og beholde lærerutdannede lærere i en kommune hvor andelen uten lærerutdanning er dramatisk høy, og rekruttere og beholde andre med kritisk kompetanse, sier Skjefstad Andersen.
Den økonomiske rammen og profilen på lønnstabellen var av avgjørende betydning for Unio i dette oppgjøret. Og Unio krevde at årets oppgjør måtte være begynnelsen på et lønnsløft for ansatte med høyere utdanning, som må følges opp i kommende tariffoppgjør. Det kommer Unio til å fortsatt kreve.
– I tiden framover skal vi jobbe hardt for å minne politikerne i Oslo om utfordringene kommunen har. Og neste år er det et hovedoppgjør. Da er vi igjen klare til å sette makt bak kravene dersom vi må. Selv om streik er noe vi alltid ønsker å unngå, kan vi ikke se på at viktige velferdstjenester forringes uten å gjøre noe med det, sier Skjefstad Andersen.
Hvorfor får vi ikke tilleggene fra 1. mai som de andre?
Tilleggene som gis er de samme som øvrige hovedsammenslutninger takket ja til hos Riksmekleren, men Rikslønnsnemndas flertall har flyttet virkningstidspunktet til streikens slutt 7. juni.
Hvilke lønnsmessige konsekvenser vil det være for våre medlemmer å ikke få virkningstidspunktet fra 1.mai?
Det vil bety en tapt fortjeneste på for de fleste på 1500 – 2000 kr.
Hvor mye sparer Oslo kommune på å flytte virkningstidspunktet?
For Oslo kommune vil dette være en innsparelse på ca. 25 millioner i lønnsutgifter. Unio har påpekt at dette ikke samsvarer med Oslo kommunes argumentasjon om at alle ansatte skal behandles likt, og at vi opplever dette som en urimelig følge for våre medlemmer.
Når kan vi forvente å få etterbetalingen?
Iverksetting av ny lønn og etterbetaling for Unios medlemmer vil bli i oktober, med unntak for ansatte i Utdanningsetaten hvor iverksetting og etterbetaling kommer i november (*oppdatert 30. september)
Vil resultatet av dette mellomoppgjøret få noen konsekvenser for neste tariffoppgjør?
Unios viktigste krav i årets oppgjør var at dette tariffoppgjøret måtte være begynnelsen på et lønnsløft for ansatte med høyere utdanning. Denne kampen fortsetter i hovedoppgjøret i 2022.
Hvordan skal dere lykkes bedre neste gang?
Det blir viktig å ansvarliggjøre byrådet i Oslo når det gjelder utfordringene med å rekruttere og beholde ansatte med den kompetanse Unios grupper representerer. For å kunne gjøre noe med dette, må økt lønn brukes som et viktig virkemiddel.
Skal dette ut på uravstemning?
Nei. Dette var et mellomoppgjør og det ville derfor uansett ikke vært aktuelt å sende dette ut på uravstemning. Når det ble streik og denne ble stanset av tvungen lønnsnemnd, vil nemndas kjennelse få virkning som en tariffavtale. Det er ikke anledning til å si ja eller nei til en kjennelse fra Rikslønnsnemnda.