Natt til mandag ble KS, Utdanningsforbundet og øvrige parter i kommunesektoren enige om en ny avtale.

Se avtalen: Avtale om utvidet kompensasjon i forbindelse med koronapandemien (Word)

Avtalen skal mobilisere arbeidskraft for å sikre tilstrekkelig personell og nødvendige og forsvarlige tjenester under den pågående koronapandemien. Samtidig har den til hensikt å sikre at alle kommunalt/fylkeskommunalt ansatte får overtidsbetalt for det merarbeidet de gjør under koronapandemien.

– Det er bra at vi nå har fått denne avtalen på plass. Vi vet at svært mange av våre medlemmer, spesielt i barnehager og skoler, har måtte jobbet mye ekstra i de siste to årene, og at svært mye av dette merarbeidet ikke har blitt kompensert.

Les også: Felles anbefaling for overtidsarbeid under pandemien (pdf)

– Avtalen burde selvsagt ha kommet før, men vi lyktes ikke å bli enige tidligere. At avtalen nå er på plass, er veldig viktig, sier Steffen Handal.

KS understreker at dette er en sentralt inngått avtale, men de oppfordrer lokale parter til å bruke avtalen hvis det er behov for ekstra arbeidskraft i månedene framover.

– KS anbefaler våre medlemmer å inngå en slik avtale dersom det er behov for å mobilisere arbeidskraft, sier arbeidslivsdirektør i KS Tor Arne Gangsø på KS sine hjemmesider.

Fått garantier fra statsråden

Avtalen gjelder altså for alle ansatte i kommunal eller fylkeskommunal sektor, og den vil derfor gjelde de fleste av Utdanningsforbundets medlemmer i skole og barnehage (unntatt de som jobber i Oslo og private skoler/barnehager). For ansatte i skolen er det også lagt inn en egen del som bare gjelder for undervisningspersonale. Det er begrunnet i lærernes særskilte arbeidstidsavtale.

– Her ligger det en anerkjennelse av den store arbeidsbyrden våre medlemmer har hatt, og at de ikke i tilstrekkelig grad har fått uttelling for det merarbeidet de har utført.

– Da er det bra at vi nå får en avtale som gir bedre uttelling. Kunnskapsministeren har også vært klokkeklar, senest i det møtet vi hadde for noen dager siden, på at kommunene skal få dekket de merkostnadene de har som følge av koronaen, understreker Utdanningsforbundets leder.

20 fridager for ledermedlemmer

Også for Utdanningsforbundets ledermedlemmer, både i barnehager og skoler, er det godt nytt i den ferske avtalen, i og med at ledere som er unntatt fra overtidsbestemmelsene får inntil 20 ekstra fridager i 2022, alternativt kan disse tas ut i daglønner. I avtalen heter det nemlig at

«Arbeidstakere som er unntatt fra overtidsbestemmelsene, jf. HTA kap. 1 § 6 pkt. 6.3, tilstås ved merbelastning knyttet til pandemisituasjonen inntil 20 ekstra fridager i 2022. Fridagene skal fortrinnsvis avvikles, alternativt kan arbeidstaker velge å ta ut tilsvarende antall daglønner.»

Dette vil altså både gjelde de fleste styrere og rektorer.

– Utfordringen her har vært at de i utgangspunktet er unntatt fra overtidsbestemmelsene. Vi vet at mange ledere har opplevd urimelig stor arbeidsmengde som ikke har blitt kompensert. Vi er derfor veldig glad for at dette kan kompenseres nå, , sier Handal.

Viktige presiseringer om overtidsarbeid

Til tross for at det nå åpnes for økt godtgjøring for overtid, er Utdanningsforbundets leder påpasselig med å påpeke at man fortsatt ikke kan drive rovdrift på ansatte i skoler og barnehager.

– Det er noen viktige forutsetninger her som vi ikke må glemme.

– Denne avtalen endrer ikke/erstatter ikke arbeidstidsavtaler – de er uendret. I avtalen understrekes det videre at man skal ta hensyn til arbeidsmiljøet. Det skal ikke drives rovdrift på folk, og i avtalen er det understreket at «de ansatte ikke må utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger», og at «overtidsarbeid skal innskrenkes mest mulig».

Dette er viktige presiseringer, mener Handal.

– Folk skal ikke måtte jobbe så mye at de blir helt utslitte. Det derimot avtalen gjør, er å sikre at folk får få ordentlig uttelling for det overtidsarbeidet som gjøres.

Avhenger av viktig lokalt arbeid

Selv om KS og partene nå har godkjent avtalen, vil det være opp til hver kommune/fylkeskommune om de godkjenner avtalen for sitt område. Om det skjer, vil det gjenstå et viktig arbeid lokalt, understreker Utdanningsforbundets leder. Under del 2.3 av avtalen («Forutsetning for bruk av mer- og overtid») heter det blant annet at

«Før mer- og overtidsarbeid iverksettes skal arbeidsgiver, dersom det er mulig, drøfte nødvendigheten av det med tillitsvalgte»

– Tillitsvalgtes rolle er flere ganger understreket i avtalen. Det er et godt signal at KS anerkjenner at de grepene som nå skal tas, må skje etter grundige, lokale drøftinger med de involverte partene.

–  Dermed gjenstår det et betydelig stykke arbeid for tillitsvalgte lokalt, og her er svært viktig at vi er på og får gode rutiner uten at arbeidsbelastningen for ansatte i skoler og barnehager blir unødig stor, sier Handal.

Hovedtrekkene i avtalen, slik KS presiserer dem:

Overtid for barnehageansatte

For arbeid utover full stilling, erstatter avtalen overtidstilleggene i hovedtariffavtalen med et tillegg på 200 prosent. Dette vil blant kunne omfatte ansatte i barnehagen.

Deltidsansatte får samme satser hvis de har mer enn 20 timer samlet arbeidstid i løpet av en uke.

Avtalen åpner for utvidete rammer for overtid og samlet arbeidstid ut over hovedreglene i arbeidsmiljøloven.

Lærere får dobbel lønn

Undervisningspersonale har egen arbeidstidsavtale som er grunnlag for denne korona-avtalen.

Den nye avtalen innebærer at lærere får dobbel timelønn hvis de tar ekstra undervisning (vikartimer) eller gjør ekstra annet elevrettet arbeid, som økt inspeksjon eller særskilt oppfølging av enkeltelever.